Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Frykt for storkrig i Afrika

– I et forsøk på å oppnå varig fred og politisk stabilitet i hele Afrika, vil president Olusegun Obasanjo holde fredssamtaler med den rwandiske og den kongolesiske presidenten, het det i en kunngjøring fra den nigerianske presidentens kontor, ifølge nyhetsbyrået NTB. Økt militær spenning mellom Rwanda og Kongo gir frykt for en ny afrikansk storkrig.

Kongo har fløyet inn rundt 10.000 soldater til Øst-Kongo for å sikre kontrollen over Bukavu og holde opprørsstyrkene til brigadegeneral Laurent Nkunda og Jules Mutebusi i sjakk. President Joseph Kabila ba onsdag opprørsstyrken om å overgi seg, men understreket samtidig overfor nyhetsbyrået Reuters i hovedstaden Kinshasa at troppeforflyttingen ikke var en konfrontasjon med Rwanda. Rwanda på sin side ser Kongos militære oppbygging langs grensen som en fiendtlig handling, og lover å forsvare seg mot nabolandet.

Opprørsstyrkene inntok Bukavu i sørenden av Kivu-sjøen 2. juni, men ble seinere drevet ut av byen. Mandag ble styrkene til en av opprørslederne Jules Mutebesi jaget over grensa til Rwanda, men brigadegeneral Laurent Nkunda har omgruppert og forskanset seg i de grønnkledde, vulkanske fjellmassivene i områdene rundt Goma i nordenden av Kivu-sjøen.

Nkunda og Mutebusi har begge tilhørt opprørsbevegelsen Rassemblement Démocratique Congolais (RDC) som har støttet seg på Rwanda i sitt hovedkvarter i Goma. De hevder å ha brutt med RDC-Goma etter at organisasjonens leder, Azarias Ruberwa, satte sin signatur på Pretoria-avtalen i 2002 og ble en av fire visepresidenter i Kinshasa.

SADC og Nigeria

Styrkeforflyttingen østover kan utløse reaksjoner i Rwandas hovedstad Kigali. Kabila anklager Rwanda for å ha vært involvert i opprøret i Bukavu. Fra rwandisk side hevdet president Paul Kagame så seint som i april overfor den sørafrikanske avisa Mail & Guardian at han overveier å sende styrker inn i Kongo for tredje gang siden 1996 for å få has på hutumilitsen Interahamwé, som sto bak folkemordet i Rwanda i 1994.Opprøret har derfor utløst hektisk diplomatisk virksomhet, både fra Southern African Development Community (SADC) som Kongo tilhører, og Nigeria. Nigerias president Olesegun Obasanjo har derfor invitert de to presidentene til samtaler i Abuja «i løpet av få dager».SADC har måttet utsette sin delegasjon til Kinshasa, Bukavu og Kigali fordi de ikke ville få treffe de personene som representantene fra Sør-Afrika, Lesotho og Mosambik var ute etter å møte, opplyser utenriksdepartementet i Lesothos hovedstad Maseru til Inter Press Service (IPS). Delegasjonen vil bli ledet av Lesothos utenriksminister Mohlabi Tsekoa.

Med eller uten FN

– Vi blir påtvunget en ny krig, advarte nylig Kabila overfor Le Monde. Han er sønn av Laurent Kabila, som ble drept av sin livvakt i januar 2001, trolig på oppdrag fra Rwanda eller Uganda.

Zimbabwes utenriksminister Stan Mudenge bekreftet i forrige uke at Harare er beredt til å sende styrker til Kongo dersom Kabila og overgangsregjeringen i Kinshasa ber SADC om forsterkninger. Zimbabwe sendte i 1998 rundt 11.000 mann.

Opposisjonen anklaget president Robert Mugabe og militære leder for å ha økonomiske interesser i Kongo og at Zimbabwe ikke hadde råd til det militære oppdraget. Myndighetene har ikke oppgitt hvor mange soldater Zimbabwe mistet under kampene i Kongo. SADC har satset tungt på å få demmet opp for den regionaliserte krigen i Kongo og reagerte kraftig på kuppforsøket til Eric Lenge, major i presidentgarden, for vel to uker siden. Det har vakt uro at Lenge slapp så lett unna etter at han og hans styrker ble omringet av lojale enheter i regjeringshæren i utkanten av Kinshasa. Lenge kjørte tvers gjennom Kinshasa på høylys dag og ble borte ved den internasjonale flyplassen. Lederen for tankesmia Africa Institute of South Africa i Pretoria, Norman Mlambo, mener at SADC ikke bør engasjere seg i Kongo uten FN-mandat og ikke uten en breiere sammensetting gjennom Afrika-unionen.

Claude Kabemba i Electoral Institute of Southern Africa i Johannesburg mener derimot at et FN-mandat vil binde SADC på hender og føtter. SADC må sende et kraftig signal om at det står samlet, understreker han overfor nyhetsbyrået IPS og viser til militæravtalen som Kongos og Sør-Afrikas forsvarsministere Jean Pierre Ondekane og Mosiuoa Lekota undertegnet 18. juni.

Peter M. Johansen

Lover å få kontroll

Yohan Shanmugaratnam

Voldsbølgen som har skylt over en rekke byer i Irak de siste dagene ventes å fortsette fram til maktovertagelsen den 30. juni.

Skuddvekslinger brøt ut i Fallujah tidlig i går, til tross for fredagsbønn og den foreslåtte ensidige våpenhvilen fra sjialederen Moqtada al-Sadr. Samtidig sprengte en bilbombe i Bagdad. Én irakisk politimann mistet livet.

Hendelsene følger en rekke angrep som på torsdag rammet byene Bagdad, Mosul, Baquba, Ramadi og Fallujah. Antall drepte har steget til over 100.

Iraks statsminister Iyad Allawi uttalte i går at motstanden ville bli slått ned på fram til maktoverføringen den 30. juni.

- Dette er isolerte hendelser. Vi kommer til å overvinne dem. Vi har forventet denne eskaleringen, og vi forventer mer eskalering i dagene som kommer, sa statsministeren, ifølge Reuters.

Iraks nasjonale sikkerhetsrådgiver, Mowaffaq al-Rubaie, uttalte til tv-kanalen ABC at opprørerne skal tas for enhver pris, som i et ekko av president George W. Bush:

- Vi skal foreta et forkjøpsangrep mot disse menneskene. Vi kommer ikke til å vente til de kommer til Bagdad igjen for å utføre disse massakrene.

- Jeg tror at vi undervurderte opprøret som vi kan komme til å møte i denne perioden, uttalte Powell.

- Dette opprøret som vi ser nå har blitt et alvorlig problem for oss, men det er et problem som vi kan takle, understreket den amerikanske utenriksministeren.

Søkelyset til okkupasjonsstyrkene rettes mot den jordanskfødte Abu Musab al-Zarqawi, som USA mener er leder for en gruppe med tilknytning til al-Qa'ida. Hvorvidt angrepene har vært koordinert av al-Qa'ida er usikkert, selv om al-Zarqawis navn ved gjentatte anledninger har dukket opp de siste dagene.

Al-Zarqawis grupper, Jamaath al-Tawhid og Jihad har blant annet tatt på seg ansvaret for kidnappingen og drapet på det sørkoreanske gisselet Kim Sun-il, og for aksjonene på torsdag.

Upopulær krig

- Jeg er fullstendig sikker på at verden er et tryggere sted uten Saddam Hussein og regimet hans.

På hjemmebane har det for første gang blitt klart at flertallet av amerikanerne mener at krigen mot Irak var en dårlig idé. 52 prosent av de spurte i en undersøkelse gjennomført av avisa USA Today, tv-kanalen CNN og Gallup Poll, mener at invasjonen var «et feiltrinn». Det er ikke mer enn tre uker siden andelen var 41 prosent, ifølge undersøkelsen.

- Vi har en vanskelig situasjon i Irak, og vi skal håndtere denne vanskelige situasjonen. Vi kommer til å få alt under kontroll, forsikret Powell.

Yohan Shamugaratnam

Illeluktende doregistrering

Gunnar Thorenfeldt

På UPCs kundesenter i Nydalen registreres alt de ansatte foretar seg, ned til hvert enkelt dobesøk. De må slå en kode når de kommer på jobb. Når de tar en telefon. Registrere hvor lang tid de bruker på etterarbeid. Og når de går på do. Dette bekrefter informasjonssjef i UPC, Øyvind Husby.

- Dette ble startet på initiativ fra de ansatte. De ønsket å se hvor mye tid de brukte på telefonbehandling og hvor mange pauser de tok. Derfor var det viktig å lage et skille mellom pauser og dobesøk, sier Husby.

Flere tidligere ansatte som Klassekampen har vært i kontakt med forteller at de oppfattet praksisen som ydmykende.

- Jeg forsto aldri hva ledelsen skulle bruke dette til, sier Kjersti Engen Marsdal (23). Hun jobbet i UPC som kundebehandler i februar og mars i år.

Kundesenteret hadde også flere gruppemøter hvor de viste statistikk over ansattes dobesøk uanonymisert. Husby mener at dette er en glipp.

- Siden alle kodene de ansatte slår inn kommer opp på statistikkene vi viser på gruppemøtene, har også dobesøkene kommet opp på denne listen. Dette er ikke nødvendig informasjon og vi kommer ikke til å fortsette med det, sier Husby.

- Mulig lovbrudd

- Dette kan tyde på et brudd på personsopplysningsloven, sier Dagslet.

Etter at Klassekampen tok kontakt med Datatilsynet har de bestemt seg for å forfølge saken. Dagslet forteller at de kommer til å dra på tilsyn til kundesenteret i løpet av uken.

- Selv om de ansatte har gitt sitt samtykke til praksisen kan det likevel være et lovbrudd, sier Dagslet.

- Ikke gitt mitt samtykke

- Jeg kan ikke huske å ha skrevet under et dokument hvor jeg ga min samtykke til dette, sier Marsdal.

Hun forteller at doregistreringen ikke var den eneste praksisen hun reagerte på.

- Det var også et system hvor bare to og to hadde lov til å ta lunsjpause. Nestemann på listen kunne da følge med på hvor lang tid av pausen den foran hadde brukt, sier Marsdal.

Den tidligere UPC-ansatte forteller at all kontrollen førte til at de ansatte hele tiden følte seg mistenkeliggjort fra ledelsen.

- Dette handler ikke bare om et mulig lovbrudd. Dette handler også om å vise god folkeskikk, sier Dagslet.

Avslutter praksisen

- Vi hadde egentlig bestemt oss for å avslutte praksisen på et tidligere tidspunkt, men det har åpenbart skjedd en kommunikasjonssvikt. Det er derfor praksisen har fortsatt, sier Husby.

Husby nektet tidligere i går for at UPC drev med doregistreringene, og påsto at de tidligere ansatte kom med uriktige opplysninger.

- Vi bedriver ikke den slags registrering, sa Husby da.

Etter at Klassekampen gjentatte ganger tok kontakt med selskapet innrømmet de til slutt forholdene.

- Løy dere bevisst til Klassekampen?

- Nei. Jeg var bare feilinformert, sier Husby.

Han ser ikke noe problematisk med resten av selskapets overvåknings-praksis.

- Dette er gjort i samarbeid med de ansatte, og de har ikke hatt noen innvendinger mot denne praksisen. Dette gjør vi både for å bedre miljøet internt og for å sikre våre kunder raske og gode svar, sier Husby.

Gunnar Thorenfeldt