Du kan bla til neste sideBla med piltastene

No går Skjærstad godt! (Del 2)

Jeg var 21 år den gang. Nettopp dimmitert fra moen, som min far kalte det. Militæret, sa vi. Vi hadde ligget i sju av de i alt 16 månedene og passet på at russen ikke kom og tok oss. (Det kunne være verdt et kapittel for seg. Vi får se).Jeg mener å huske at vi tjente vel 300 kroner per mann det døgnet på fiskebruket. Vi syntes det var mye penger. I alle fall syntes jeg det når jeg sammenligna det med daglønna i armeen. Riktignok hadde vi vært elitesoldater på grensevakt langs den 19 mil lange Passvikdalen, med gule tøyringer trædd på skulderklaffene og sju kroner og 50 øre dagen. Ødemarks- og risikotillegget var to kroner og femti øre. Hvis det er riktig med de 300 kronene, og hvis vi hadde 10 øre kiloet – alle åtte sammen altså – må vi ha sløyet 24.000 kilo sei, vekt uten hau og slog. Ti øre er vel heller tvilsomt, så det må ha vært nærmere 30.000 kilo.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen