No går Skjærstad godt! (Del 2)
Jeg var 21 år den gang. Nettopp dimmitert fra moen, som min far kalte det. Militæret, sa vi. Vi hadde ligget i sju av de i alt 16 månedene og passet på at russen ikke kom og tok oss. (Det kunne være verdt et kapittel for seg. Vi får se).Jeg mener å huske at vi tjente vel 300 kroner per mann det døgnet på fiskebruket. Vi syntes det var mye penger. I alle fall syntes jeg det når jeg sammenligna det med daglønna i armeen. Riktignok hadde vi vært elitesoldater på grensevakt langs den 19 mil lange Passvikdalen, med gule tøyringer trædd på skulderklaffene og sju kroner og 50 øre dagen. Ødemarks- og risikotillegget var to kroner og femti øre. Hvis det er riktig med de 300 kronene, og hvis vi hadde 10 øre kiloet – alle åtte sammen altså – må vi ha sløyet 24.000 kilo sei, vekt uten hau og slog. Ti øre er vel heller tvilsomt, så det må ha vært nærmere 30.000 kilo.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn