Leder av den norske maktutredningen Øyvind Østerud er blitt intervjuet av den danske avisa Information om globalisering og demokrati. Her kommer han med interessante innspill i debatten om det er mulig å gjenskape demokratiet på global basis. Den norske maktutrederen er svært skeptisk til disse mulighetene og karakteriser den voksende litteraturen om emnet som utopisk. Han påviser at et globalt demokrati vanskelig lar seg forene med mye av det vi ellers har regnet som demokratiets forutsetninger: konsensus om spilleregler og institusjoner, offentlige rom for debatt om felles løsninger og samling om løsningene med gjensidig tillit som kan overvinne motsetningene. Disse problemene er allerede store nok i en majoritet av verdens stater – på globalt nivå synes de uoverkommelige. Østerud mener pessimistisk at motsetningen mellom globalisert kapitalisme og nasjonalt demokrati rett og slett vil føre til mindre demokrati. Det hjelper ikke å kamuflere demokratitapet ved å omdefinere kjernen i demokratiet: at de sentrale beslutningstakerne står til ansvar overfor befolkningen ved valg. Ingen overnasjonale organisasjoner har til nå funnet gode svar på denne utfordringen. EUs såkalte nærhetsprinsipp er for eksempel abstrakt formulert og ved kompetansestrid mellom felles organer og et medlemsland i EU blir beslutningen truffet av domstolen som ikke kan holdes politisk ansvarlig av noen. Østerud ser ikke for seg at det er mulig å gjenetablere demokratisk kontroll over de viktigste aktørene i dagens politiske klima. Ikke i noe europeisk land finnes det politiske koalisjoner som er sterke nok til å realisere et slikt prosjekt. Det er også urealistisk å se for seg at en koalisjon av stater er villig til å gjøre det. Østeruds konklusjon er derfor at man ikke kan tenke seg radikale globale forandringer før det inntreffer en eller annen rystende internasjonal krise. Radikale forandringer kommer først etter kriser, sosiale omveltninger og protester, slår han fast.