Sverige er rammet av sorg og sjokk etter at den sosialdemokratiske utenriksministeren Anna Lindh døde i går klokka 05.29 på Karolinska sjukhuset. Livet sto ikke til å redde etter de alvorlige knivstikkene hun var blitt påført i varemagasinet NK i sentrum av Stockholm onsdag ettermiddag. Anna Lindh etterlater seg mann og to barn. Anna Lindh var et stort politisk talent og arbeidet målbevisst mot nye og større oppgaver. Hun ville blitt statsminister etter Göran Persson. Politisk sto hun trygt plantet midt i det sosialdemokratiske partiet. Lindh var ivrig euro-tilhenger, men har den siste tiden også markert seg tydelig i forhold til USAs rolle i Irak og Israels okkupasjon av Palestina. Drapet på Anna Lindh er et tungt tap for det svenske sosialdemokratiet. De svenske partilederne har bestemt seg for å la avstemmingen om ØMU gå som planlagt. Noe annet var knapt mulig. En stat kan ikke la voldsmenn bestemme når det skal holdes folkeavstemminger. Hvordan mordet vil slå ut på resultatet i ØMU-avstemmingen er usikkert. Etter mordet på Olof Palme i 1986 – der ingen drapsmann ennå er dømt – økte sosialdemokratene oppslutningen med seks prosent. Det er akkurat det ja-sida i Sverige trenger for å vinne. I ettertid er det lett å se at Anna Lindh burde hatt beskyttelse. Likevel kan et demokratisk samfunn aldri gardere seg hundre prosent mot slike attentater. Jens Stoltenberg – som selv var en nær venn av Anna Lindh – sa det slik i går: «Jeg kan ikke forestille meg hvordan livet ville bli dersom vi skulle ha beskyttelse til enhver tid. Da slutter folkevalgte å leve som vanlige folk, og det ville være et stort tap». I Norden har vi vært vant til at politikerne har kunnet gå omkring blant vanlige folk – også i butikker og varemagasiner. Det er en umistelig verdi ved det nordiske demokratiet.