SV ved et veiskille

Anders Hamre Sveen

I et intervju i Klassekampen tirsdag 10. juni kommer Erlend Bjørgtvedt i SVs forsvarspolitiske utvalg med følgende synspunkter: «Med 'out of area'-strategien blir Nato mer relevant.» «Nato er den eneste internasjonale organisasjonen som kan tvinge USA tilbake på FN-sporet. Som Nato-medlem har Norge anledning til å påvirke USA i riktig retning.» «De siste årene har jeg blitt mer USA-kritisk, men større tilhenger av Nato.» «Jeg tror det at Nato har vedtatt 'out of area' som konsept gjør det vanskeligere for USA å gå til angrep på andre land.» «Mitt ja til Nato er ikke det samme som Høyres Nato-politikk.» Han mener det er bred Nato-støtte blant SVs velgere, og tror også at Nato-støtta er voksende blant partiets aktive medlemmer. Bjørtvedt mener at USA vil bli mer og mer pressa til å ha de europeiske landa i Nato med seg, før landet eventuelt går til krig på egenhånd. Slik mener han at Nato har en unik bremserolle. Det kommer videre fram av intervjuet at Bjørntvedt er motstander av Natos operasjoner i Afghanistan. Out-of-area-strategien til Nato gjør Nato-motstand mer relevant. Nato-bombinga av det tidligere Jugoslavia og krigen mot Afghanistan viser med all tydelighet at Nato bare har blitt mer aggressivt. Dette gjør SVs standpunkt for norsk utmelding av Nato mer legitimt, ikke mindre. Når Bjørgtvedt karakteriserer Nato som en «internasjonal organisasjon» må jeg få komme med en innvending. Det store flertall av verdens nasjoner er ikke medlem av Nato! Nato er ikke en internasjonal organisasjon, men en vestlig allianse, som heller ikke omfatter alle vestlige land. At Nato-land skal kunne tvinge USA til noe mener jeg USA tydelig har motbevist med krigen mot Irak. USA er verdens eneste supermakt og gjør mer eller mindre som de vil. Det er vel heller slik at Nato, samla sett, undergraver FN. Jeg skjønner ikke hvordan det går an å bli både mer USA-kritisk og samtidig mer Nato-vennlig. Slik jeg ser det framstår USA som Natos ubestridte sjefsnasjon. Det er ikke for ingenting at øverste myndighet for Nato i Europa er fra USA.

Undervurdering

Jeg tviler ikke på at Børgtvedt har andre begrunnelser for sitt Nato-standpukt enn Høyrefolk, men slik jeg ser det blir utfallet det samme: støttetil den imperialistiske alliansen Nato. Natos «out of area»-strategi gjør Nato mer offensivt, i strid med hva SV ønsker. Å se på Nato som en bremsekloss for USA er å undervurdere USAs vilje til å handle på egen hånd. Å bruke det at det er økende Nato-støtte blant SVs velgere som argument for at SV skal forandre Nato-standpunkt holder ikke mål. Det må jo være SVs medlemmer som bestemmer hva SVs politikk skal være. Å stemme på SV er å stemme på SVs politikk. Få er enige med et parti i alt. Men de som velger å ikke tegne medlemskap i et parti og som derfor ikke har valgt seg et parti som deres, kan ikke få diktere hva et parti skal mene. I spørsmålet om verneplikt sier Bjørntvedt følgende: «Jeg mener det er et vervet forsvar som er veien å gå. Og jeg skiller mellom soldater som verver seg for en avgrenset periode og yrkesoffiserer. En verva hær er ikke det samme som den yrkeshæren SV har vært kritiske til.»Det er her Bjørgtvedt tar grundig feil. En vervehær og en yrkeshær er to ord for nøyaktig det samme. For et sjølerklært sosialistisk parti burde forsvaret av den allmenne verneplikten, og en reell sådan som inkluderer begge kjønna, være en prioritet. Forsvaret i dagens Norge er ikke et folkeforsvar, men å fjerne den allmenne verneplikten vil gjøre forsvaret mindre slik det bør være. Å gjøre militæret eksklusivt vil rett og slett gjøre Norge mindre demokratisk, og øke sjansene for at militæret blir en stat i staten.

SV står ved et forsvarspolitisk veiskille. Jeg oppfordrer alle Nato-motstandere og tilhengere av et folkeforsvar i SV til å gå kraftig ut mot forslagene om å begrave «Nei til Nato» og om å fjerne den allmenne verneplikten. Et sosialistisk parti bør slåss for et nasjonalt folkeforsvar. Her er utmelding av Nato, kamp mot halvering av Heimevernet, kamp for bevaring og styrking av den allmenne verneplikten sentralt. I tillegg til å melde oss ut av Nato bør Norge si opp vårt assosierte medlemskap i Vestunionen. Det er bare slik norsk forsvarspolitikk kan styres av Norge. SV burde også støtte Tillitsmannsordningen i forsvaret (TMO) sin kamp for å heve statusen på verneplikten ved å gi de vernepliktige mer i dagpenger (i dag er dagpengene på cirka 108 kroner) samt øke dimmisjonsgodtgjørelsen til 25.000 kroner fra dagens 6000. I tillegg bør Kristin Krohn Devolds forslag om å kutte i bevilgningene til Voksenopplæringen (VO) i forsvaret møte SV-motstand.nydimmitert SV-medlem

Anders Hamre Sveen,

Rundkjøring eller U-sving?

Lars Akerhaug og RVs arbeidsutvalg

Jørgen Strickert og Anders Dalsaune Jensen leverer i Klassekampen 27. og 28. mai en dobbeltkronikk som åpenbart er ment å skulle provosere. Svingslagene deles ut i hytt og pine, til Eli Aaby fra Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar og Jorun Guldbrandsen fra AKP. Mens pornoindustriens apologet nummer en i Norge for tiden, Kjetil Rolness, blir berømmet for å ha skrevet en «lærerik og tankevekkende bok». Kronikkforfatterne fra ledelsen i Rød Ungdom betegner til og med langt på vei Rolness som feminist –De beskylder kvinnebevegelsens argumentasjon for å gå i sirkel. Vi mener de to foretar en u-sving vekk fra hva som har vært en av Rød Ungdoms viktigste paroler: kamp mot salg av sex og kropp!

I likhet med Rolness går Jensen og Strickert utenom en av kjernene i diskusjonen om pornografi og hva pornografi er. Pornoindustrien er først og fremst en handel med kvinner. Det er greit å ville «diskutere spørsmålet om porno og seksuell frigjøring» (uten at de to tingene har særlig med hverandre å gjøre). Men hvis diskusjonen ikke bygger på at det er et åpenbart mål å stoppe pornoindustriens brutale utbytting av kjønn, og den ideologiske reaksjonen dette representerer, blir det hele lite fruktbart.

Venstresida bør absolutt ikke delta i kampen om dette markedet, men være de fremste til å slåss mot slavehandelen.

Hvis noen hadde gått ut og sagt «det er greit å banke negre» ville Strickert og Jensen neppe tatt dem i forsvar. Men Rolness sier implisitt at det er greit å voldta kvinner. Er det dette som er en anledning til å diskutere feministisk strategi for seksuell frigjøring?

Vi tror det kan være lurt å begynne å diskutere hvordan vi kan dreie diskuksjonen vekk fra kvasi-fascister som Rolness og over til hvordan venstresida og kvinnebevegelsen kan slå pornoindustrien tilbake. Kanskje burde vi redefinere pornokampen til å være en kamp mot porno, og ikke en intellektuell kafé-debatt, slik den fremstår i Klassekampen.

Lars Akerhaug, RVs arbeidsutvalg

Integrering?

Bjørgulv Braanen

Den danske regjeringen presenterte mandag denne uken 114 initiativer for bedre integrering av etniske minoriteter i Danmark. Avisa Information karakteriserte forslagene som «20 piskeslag og 94 gulerødder».

I Danmark har det i lengre tid pågått en diskusjon om integrering der frykten for fundamentalisme i innvandrermiljøer har stått sentralt. De 114 initiativene følger opp denne debatten, ikke minst med en rekke forslag rettet mot religiøse lederes mulighet til å forkynne i Danmark. Hele åtte forslag handler om dette, blant annet vil regjeringen oppheve en dansk-tyrkisk avtale fra 1986 som gir oppholdstillatelse for tyrkiske imamer i Danmark. Noen av forslagene balanserer farlig nær grensen for religionsfriheten.

Flere av forslagene – de såkalte «gulerøddene» ? er gode og vil, hvis de blir gjennomført i praksis, gi mange innvandrere bedre muligheter i det danske samfunnet. Likevel er mange forslag helt uakseptable. For eksempel foreslår regjeringen å senke grensen for familiegjenforening fra 18 til 15 år, det vil si at barn og ungdom over 15 år ikke lenger skal ha rett til å komme til Danmark for å forenes med sin familie. Dette forslaget er direkte strid med FNs barnekonvensjon, der alle personer under 18 år er å betrakte som barn, og dermed har rett til å være sammen med sine foreldre.

Et annet forslag går ut på å gjøre det obligatorisk å sende innvandrerbarn i barnehage. Det å stille krav om at innvandrerbarn – eller tospråklige barn, eller hva man velger å kalle dem – skal ha tvungen barnehage, vil være klart diskriminerende. Slike krav stilles jo ikke til andre foreldre! I Norge har vi all grunn til å følge den danske debatten om innvandring med argusøyne. Flere av de danske forslagene vil garantert bli lansert også her.

Bjørgulv Braanen