* USAs utenriksminister Colin Powell har skrevet til EUs utenrikskommissær Chris Patten. President George W. Bush ringte personlig til Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen før EU-toppmøtet. De hadde det samme på hjertet: Gi Tyrkia en forhandlingsdato i 2003.Den gjengse forklaringa er at USA vil ha Tyrkia med på laget i krigen mot Irak, og at den ene tjenesten, som eventuelt å stryke Tyrkias militære gjeld til USA på fem milliarder dollar, er den andre verdt. Men har USA mer langsiktige motiver med å presse på for en EU-utvidelse, først østover, og deretter til Tyrkia, ettersom disse landene må bli forankret i Nato? EU-kommisjonens president Romano Prodi har utropt utvidelsen til EUs opus magnum, «vårt største verk». Tysklands kansler Gerhard Schröder har ikke lagt skjul på at han ser et «mer integrert og utvidet Europa» som en motvekt mot USAs hegemoni. Hans utenrikspolitiske lederhund, utenriksminister Joschka Fischer, finner det best å forsikre at EU ikke er et «hegemonistisk prosjekt». Frankrikes tidligere president Valery Giscard d'Estaing, som er satt til å lede EU-konventet fram regjeringskonferansen i 2004 som skal vedta en ny grunnlov, arbeider også for å bygge ut EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP) som en motvekt mot USA. Patten peker på at «fra Kaliningrad over Kaukasus og Sentralasia til Balkan er Europa omgitt av en ring av farer og ustabilitet», med andre ord i den eurasiatiske korridoren hvor USA posisjonerer seg politisk, økonomisk og militært.