USA er sikre på at Irak ikke vil avlegge en fullstendig sluttrapport om sine våpenlagre og har startet nedtellinga til søndag. Da skal dokumentene – bare kalt FFCD (Full, Final and Complete Disclosures) blant våpeninspektører og FN-diplomater – ligge på bordet. Dette er et «katt og mus»-forhold som har pågått siden 3. april 1991, da Bagdad fikk femten dager på seg til å stadfeste og oppgi utplasseringa av alle masseødeleggelsesvåpen som er angitt i FN-resolusjon 687, den såkalte krigsresolusjonen fra 29. november 1990.Bagdad oppga da noen lagre for kjemiske våpen og 53 al-Hussein-raketter, en modifisert Scud-rakett med større rekkevidde og mindre sprenghode enn Scud-B (300 km) og al-Samoud (150 km). Irakiske myndigheter hevdet de ikke satt på biologiske våpen. 16. mai oppga Bagdad flere lagre for kjemiske våpen, og 2. august innrømmet Irak at landet hadde et «et biologisk forskningsprogram i defensive militære hensikter». 19. mars 1992 kom det flere innrømmelser om 89 raketter som Bagdad hevdet var blitt ødelagt under krigen, og i mai lå den første FFCD-en på bordet, tett fulgt av en ny FFCD om kjemiske våpen i juni og en tredje FFCD for biologiske og kjemiske våpen i mars 1995. Fram til september 1997 fulgte det ytterligere seks FFCD-er. Det er disse som får blant annet tidligere våpeninspektør Scott Ritter til å hevde at Irak ikke lenger har verken kjernefysisk, kjemisk eller biologisk offensiv kapasitet.