Håvard Yttredal

Knut Gjerseth Olsen

Siv Dolmen

#fff

#000

Serie: 

Varsler i skatteetaten

Høsten 2019 mottok Finansdepartementet to svært alvorlige varsler om forholdene i Skatteetaten. Varslerne hevdet personer i Skattedirektoratet griper inn i det enkelte skattekontors saksbehandling og styrer utfallet av enkeltsaker.

VARSLET OM KAMERADERI

«Det er min oppfatning at det eksisterer en kultur i SKD (Skattedirektoratet, journ.anm.) for å influere offentlig myndighetsutøvelse på skattekontorene til fordel for skattepliktige med kontakter i SKD», heter det i et varsel Klassekampen har fått innsyn i.

Mens direktoratet primært har ansvar for overordnede juridiske spørsmål, er det skattekontorene som behandler enkeltsaker.

Det første av de to varslene kom i august 2019. Varselet, som Klassekampen har fått innsyn i en svært sladdet versjon av, slo alarm om konkrete hendelser. Varsleren jobber selv i Skatteetaten og har dokumentert det vedkommende mener er lovstridig forskjellsbehandling av skattebetalere, til fordel for folk som kjenner noen i direktoratet.

Varsleren skriver til Finansdepartementet at Skattedirektoratet har utvist «reservasjoner mot å ivareta statens interesser i konflikt med ressurssterke motparter».

Klassekampen skrev i går om to varsler som gikk til Finansdepartementet fra ansatte i Skatteetaten høsten 2019.

Varslerne hevdet at «ressurssterke motparter» har fått kontakter de har i Skattedirektoratet, til å sørge for at skattesaker gikk i deres favør.

Det ene varselet peker på to enkeltsaker der advokater skal ha sluppet for billig unna etter å ha fått innsidehjelp.

Klassekampen er ikke kjent med hvilke advokater eller advokatfirmaer det dreier seg om, ettersom Finansdepartementet har sladdet de opplysningene i versjonen av varselet det er gitt innsyn i.

Det framgår av de usladda opplysningene at advokatenes kontakter i direktoratet skal ha styrt utfallet av sakene ved å instruere saksbehandlerne på skattekontoret.

Varsel: Advokater fikk hjelp

– Dette er tilstander vi ikke kan ha i forvaltningen, sier Benedikte Moltumyr Høgberg, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Klassekampen skrev i forrige uke om to varsler om forskjellsbehandling i Skatteetaten. I et av varslene hevdes det at advokater urettmessig har fått fordeler ved å gå gjennom sine kontakter i Skattedirektoratet. Direktoratet skal så ha beordret saksbehandlerne på skattekontorene om hvilke avgjørelser de skal ta. Det er dette som er «instruksjon i enkeltsak».

– Det er ulovlig for Skattedirektoratet å forsøke å instruere skattekontoret i enkeltsaker, sier Høgberg.

Slik er det også for andre direktorater, forklarer hun.

– Du kunne jo tenkt deg Nakstad, som sitter i Helsedirektoratet. Skulle han hatt myndighet til å instruere kirurgen som står ved operasjonsbordet på Ullevål sykehus? Det er litt absurd. Eller at Utdanningsdirektoratet skulle kunne instruere den enkelte lærer om hvilken karakter lille Lotte skal ha i naturfag?

– Tilstander vi ikke kan ha

Finansdepartementet må svare for seg, mener Audun Lysbakken, leder i SV og medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Dette er en sak det er viktig å komme i bunns i. Vi kan absolutt ikke ha det sånn at de med mest ressurser og gode nettverk og mye penger kan påvirke utfallet av enkeltskattesaker, sier han.

Like før Klassekampen gikk i trykken, besluttet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité å sende et brev til finansministeren. Der ber de om en redegjørelse for Skattedirektoratets praksis med å instruere skattekontorene i enkeltsaker.

Brevet blir sendt på initiativ fra Lysbakken. Carl I. Hagen (Frp) og Seher Aydar (R) meldte tidlig sin støtte. Hagen mener det er viktig å finne ut om praksisen med at direktoratet instruerer skattekontorene i det hele tatt er lovlig.

Behandlingen i kontroll- og konstitusjonskomiteen ble iverksatt etter at Klassekampen forrige uke avslørte at Finansdepartementet hadde mottatt og behandlet to varsler om forskjellsbehandling i Skattedirektoratet.

– Bukken som passer havresekken

Rederiene slapp krav på 106 mill.

En årelang strid mellom staten og Fred. Olsen-konsernet endte våren 2015 med seier til staten i alle rettsinstanser: Skatt øst var i sin fulle rett til å kreve inn skatt etter en omorganisering av virksomheten. Skatt øst vant i tingretten og lagmannsretten, og Høyesterett ville ikke behandle saken.

I etterkant av seieren utarbeidet Skatt øst et nytt skattekrav på totalt 106 millioner kroner mot rederikonsernet. Kravet var en direkte konsekvens av dommen.

I dag kan Klassekampen avsløre at det nye skattekravet ble stanset og at pengene aldri ble betalt. Det skjedde etter at Skattedirektoratet grep inn og beordret kravet vekk. De kan i dag ikke kommentere hvorfor de blandet seg inn i saken.

7. desember fortalte Klassekampen om alvorlige varsler fra innsida av Skatteetaten. Ifølge varslerne var etaten preget av en ukultur der mektige aktører fikk hjelp av kontakter i Skattedirektoratet til å få fjernet skattekrav. Dette skal ha skjedd ved at personer i direktoratet beordret skattekontorene til å droppe enkelte krav mot mektige aktører.

Det er skattekontorene og ikke direktoratet som behandler enkeltsaker. Finansdepartementet gransket saken. De fant ikke lovbrudd, men påviste brudd på god forvaltningsskikk. De fant blant annet at direktoratet blandet seg inn i enkeltsaker etter innspill utenfra.

REDERIENE SLAPP KRAV PÅ 106 MILL.

– Praksisen vår er ikke endret. Vi har alltid hatt gode rutiner når vi har instruert skattekontorer i enkeltsaker, og vi har hatt god dokumentasjon i de få sakene der det har skjedd.

Det sier juridisk direktør Harald Johannessen i Skattedirektoratet. Han avviser at Skattedirektoratets praksis har åpnet for kameraderi og forskjellsbehandling av skattytere. Han avviser også at mektige aktører har fått særbehandling, slik varslerne Klassekampen har omtalt, har hevdet.

I går avdekket Klassekampen at Skattedirektoratet beordret Skatt øst om å droppe et krav på 106 millioner kroner mot Fred. Olsen-konsernet. Det skjedde etter at direktoratet ble kontaktet av selskapenes advokater. Skatt øst måtte legge kravet bort til tross for at det hadde støtte i en rettskraftig dom.

Johannessen kan ikke kommentere enkeltsaker. Han understreker på generelt grunnlag at direktoratet er i sin fulle rett til å gripe inn i enkeltsaker, selv om det er skattekontorene som behandler sakene.

– Dokumentasjonen er alltid i arkivet i de få sakene der vi har instruert. Det har alltid vært skriftlighet, sier han.

Avviser skattekameraderi

I 35 år hadde Jan-Egil Kristiansen ulike lederstillinger i Skatteetaten. Etter Klassekampens avsløringer om varsler om kameraderi tar veteranen bladet fra munnen.

Kristiansen var leder for krimenheten i Skatt øst i elleve år og gikk av med pensjon i september i fjor.

Klassekampen har omtalt alvorlige varsler fra innsida av Skatteetaten. Ifølge varslerne har mektige aktører fått særbehandling ved å gå via kontakter i Skattedirektoratet. Kristiansen sier at han ikke kjenner innholdet i varslene. Han kjenner seg imidlertid godt igjen i ukulturen de beskriver.

– Jeg ble presset til å legge bort krav, sier Kristiansen.

Skattedirektoratet skal i utgangspunktet ikke behandle enkeltsaker. Den jobben er det skattekontoret, som Kristiansen var del av, som har.

– Ble presset til å legge bort krav

I 2010 avslørte TV 2 at norske tidligere politifolk jobbet svart for den amerikanske ambassadens hemmelige overvåkingsenhet. Skattekrimenheten i Skatt øst anmeldte dem for grovt skattesvik.

Noen av de anmeldte engasjerte den profilerte skatteadvokaten Einar Harboe. Harboe, med fortid som kontorsjef i Skattedirektoratet, tok kontakt med skattedirektøren og krevde at sakene ble flyttet til et annet skattekontor.

Advokaten fikk gjennomslag – i begynnelsen av juni 2011 møtte personer fra Skattedirektoratets rettsavdeling blant andre skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen i Skatt øst. Der ga de beskjed om at de tolv sakene skulle flyttes til Skatt sør.

Kristiansen sier han motsatte seg instruksen, men at han ikke ble hørt.

I Skatt sør, ledet av nåværende skattedirektør Nina Schanke Funnemark, slapp politifolkene unna med ordinær tilleggsskatt. Det er en skatt på 30 prosent som skal ilegges når det ikke gis riktige opplysninger til Skatteetaten.

Slapp billig unna

Allerede i desember, utløst av flere artikler i Klassekampen om varsler fra innsida av Skatteetaten, igangsatte kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget en undersøkelse av Skattedirektoratets praksis med å instruere skattekontorene til å legge bort skattekrav.

Svarene fra Finansdepartementet da beroliget komiteen, som la vekk undersøkelsen.

Nå er saken i ferd med å bli tatt opp igjen. Det sier SV-leder og partiets representant i kontrollkomiteen, Audun Lysbakken.

– Jeg har allerede varslet de andre partiene i kontroll- og konstitusjonskomiteen at SV ønsker å stille spørsmål til Finansdepartementet om de avsløringer og påstander som har kommet fram i Klassekampen de siste dagene.

Torsdag omtalte Klassekampen hvordan Skattedirektoratet i 2015 instruerte Skatt øst til å legge bort et skattekrav på 106 millioner kroner mot Fred. Olsen-konsernet.

Nå vil Stortinget ha svar

Klassekampen har fått innsyn i brevet der Skattedirektoratet griper inn og bytter ut saksbehandlerne i den såkalte Ambassadesaken. Brevet viser hvordan direktoratet begrunnet at det overstyrte Skatt øst.

TV 2 avdekket i 2010 at norske politifolk jobbet svart ved den amerikanske ambassaden. Totalt 74 personer ble tatt. Tolv av dem fikk mildere straff enn resten etter at direktoratet flyttet deres saker fra Skatt øst til Skatt sør.

De tolv var representert av advokat Einar Harboe, som var kontorsjef i Skattedirektoratet tilbake i 1981, og som også hadde jobbet i Finansdepartementet.

I brevet der direktoratet bytter ut saksbehandlerne til Harboes tolv klienter, heter det at de gjør det «etter en samlet hensiktsmessighetsvurdering».

Klassekampen har i snart fire måneder forsøkt å få et intervju med skattedirektør Nina Schanke Funnemark om varslersakene.

«En samlet hensiktsmessighets-vurdering» 

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sender nå tolv nye spørsmål til Finansdepartementet i skattesaken.

Etter flere varsler om Skattedirektoratet høsten 2019 satte departementet i gang undersøkelser av påstander om at direktoratet styrte utfallet i enkeltsaker gjennom å instruere saksbehandlere ved skattekontorene. Praksisen skal ha vært utløst av at advokater på vegne av mektige aktører, tok kontakt med folk de kjente i direktoratet.

Etter at Klassekampen omtalte varslene i desember i fjor, sendte kontrollkomiteen fire spørsmål til Finansdepartementet. I svarbrevet til komiteen frikjente finansminister Trygve Slagsvold Vedum langt på vei direktoratet, og komiteen sa seg fornøyd.

Når kontrollkomiteen nå gjenopptar undersøkelsen, er tonen en annen.

Blant spørsmålene som ble oversendt finansministeren tirsdag, bes det om at han går gjennom svarene han ga i desember og svarer på om noe «må revurderes i lys av de nylig publiserte mediesakene».

Må svare om skattekrav som forsvant

«Varselet gjelder Skattedirektoratets innblanding i enkeltsaker som jeg mener utgjør en fare for rettssikkerhet og likebehandling».

Slik innledes et hittil ukjent varsel Klassekampen nå har fått delvis innsyn i.

Det nye varselet beskriver hvordan en eller flere enkeltpersoner ringte, mailet og uanmeldt dukket opp på skattekontoret for å presse gjennom en såkalt lempning.

En advokat hadde ifølge varselet tilsynelatende tett kontakt med folk i Skattedirektoratet (SKD) gjennom denne perioden.

«Det framsto som [sladd] hadde en fortløpende kontakt med SKD i anledning saken», skriver varsleren.

Slik presset de skattekontoret

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark innrømmer at hun ikke har oversikt over hvor ofte Skattedirektoratet har grepet inn i enkeltsaker.

Hun har heller ikke planer om å skaffe seg oversikt eller å granske enkeltsaker, for eksempel dem Klassekampen den siste tida har omtalt.

– Det er i praksis nærmest umulig å gå tilbake i tid for å få en presis oversikt. Jeg har valgt å ikke sette i gang en undersøkelse, men fokusere på hvordan vi håndterer dette nå, sånn at vi har gode rutiner og oversikt framover, sier hun.

Funnemark sier sakene Klassekampen har omtalt, er blitt diskutert internt.

– Jeg har vært ute og snakket med ganske mange, både tillitsvalgte og ledere, i fagmiljøer som har vært utsatt for instruksjon, sier hun.

Funnemark kan ikke svare på hvor mange saker eller personer det dreier seg om.

Skal ikke granske skattesaker

Etter Klassekampens avsløringer om Skattedirektoratets inngripen i enkeltsaker åpnet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité en undersøkelse.

Nå har komiteen fått svar på spørsmålene de stilte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om saksbehandlingen i Skatteetaten. I statsrådens svar kommer det fram at daværende skattedirektør Hans Christian Holte i 2014 åpnet for at saksbehandlerne kunne ta hensyn til etatens omdømme.

«Ved skjønnsutøvelsen kan både rettssikkerhet, likebehandling og omdømmebetraktninger være en del av den avveiningen som må gjøres», heter det i styringsbrevet Holte sendte etaten.

Formuleringen skapte stor oppstandelse blant juristene i etaten og ble fjernet året etter.

– Omdømmehensyn i enkeltsaker vil være et utenforliggende hensyn, som ikke skal ha betydning for saken. Denne formuleringen er i beste fall upresis, sier Benedikte Moltumyr Høgberg, jussprofessor ved Universitetet i Oslo.

Ville verne omdømmet

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) lettet på sløret da han like før påske svarte på Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sine spørsmål i skattesaken.

Ifølge Vedums svar har Skattedirektoratet avdekket sju tilfeller der deres folk har blandet seg inn og instruert skattekontor om å droppe bestemte skattekrav. Direktoratet har ikke hatt oversikt over instruksjonssakene, og Vedum understreker at lista ikke er uttømmende.

I tillegg fastslår finansministeren at det finnes flere saker der saksbehandlere på skattekontor har oppfattet muntlig instruksjon fra toppen. Skattedirektoratet kaller kontakten «faglig dialog».

Lista over de sju sakene ministeren nå er gjort kjent med, viser at det i sum er droppet krav på hundrevis av millioner på skattedirektoratets instruks.

Klassekampen har tidligere omtalt to av de sju enkeltsakene der Skattedirektoratet har blandet seg inn.