Dag Eivind Undheim Larsen

#fff

#000

Serie

Skjermbarna

– Det er viktig at norske skoler forvalter elevens personopplysninger på en forskriftsmessig måte, sier Bjørn Arild Gram, styreleder i kommunesektorens organisasjon KS.

Tar grep om IT-kjøp

Det er ennå tre uker til norske skoleelever begynner på skolen etter sommerferien. For mange barn blir det en skolehverdag hvor nettbrett er integrert del av undervisningen.

Men hvor mye vet vi egentlig om bruken og effekten av nettbrett i undervisningen? Svært lite skal vi tro Gaute Brochmann, forfatter av boka «De digitale prøvekaninene», som slippes 15. august.

– Da jeg prøvde å forstå hvorfor dattera mi fikk utlevert et nettbrett av skolen på Lillehammer, var heller ikke den informasjonen lett tilgjengelig. Det var ingen som kunne si: «Derfor gjør vi dette», sier Brochmann til Klassekampen i et stille hjørne på Deichman bibliotek i Oslo.

Gaute Brochmann, som til vanlig er redaktør for arkitekturtidsskriftet Arkitektur N, har det siste året deltatt aktivt i debatten om en digital skole. Da han begynte å grave i bakgrunnen for innføringen av nettbrett, ble han overrasket.

– Det er en serie av omstendigheter som har endt med at det tilsynelatende er logisk å gi nettbrett til alle barn, også helt ned til første klasse. Men hvis man ser etter, ligger verken kunnskap eller dokumentert effekt til grunn for innføringen, sier Brochmann.

Vil redde skjermbarna

Hvor mye vet vi egentlig om bruken av nettbrett i skolen? Lite, skal vi tro Gaute Brochmanns nye bok «De digitale prøvekaninene», som Klassekampen omtalte i går.

Professor Øystein Gilje omtales i boka som en «nasjonalt ledende fagperson på digitalisering av norsk skole». Han blir også sitert på følgende uttalelse fra et internseminar i Kunnskapsdepartementet:

«Det vi vet, er at vi nesten ikke vet noe som helst om læringseffekten av digitale hjelpemidler i grunnskolen.»

– Dette var en spissformulert uttalelse, som ble sagt som en innledning til et lengre foredrag hvor jeg nyanserte påstanden, forklarer Gilje, som har «skrålest» boka på oppdrag fra Klassekampen.

Han opplever boka som en tekst hvor nyansene nettopp er fraværende.

– Det Brochmann etter min mening mangler, er mer nyanserte beskrivelser fra alle de klasserommene hvor nettbrett, pc og Chromebook brukes side om side med trykte lære- og skrivebøker.

Vil ha både brett og blokk

Hjemme hos journalist og forfatter Bjørn Gabrielsen i København hersker et strengt analogt regime. For barna på seks og ni vanker det ingen skjermer. Ingen datamaskin, nettbrett eller smarttelefon – ikke engang tegnefilm på lørdagsmorgenene.

– I begynnelsen fikk de se tegnefilm om morgenen i helgene. Det var før jeg fikk en slags vekkelse og kuttet alt. Jeg skjønte at det bare er en «scam» at unger må se tegnefilm om morgenen. Det går faktisk helt fint. De river ikke ned huset av den grunn.

– Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg kunne sagt at de øver på cello – men det gjør de ikke. Det går mye i rollespill.

– Ja, nå for tida leker de gjerne at de er fattige eller mamma-pappa-barn.

Nekter ungene skjermtid

Hva vet vi egentlig om bruken av digitale hjelpemidler i skolen? Forfatter Gaute Brochmann hevder i sin nye bok «De digitale prøvekaninene» at vi ikke vet nok om den faktiske effekten av datamaskiner og nettbrett i skolen.

Han får nå støtte av Siri Wieberg Klausen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. I en fersk doktorgrad analyserer skoleforskeren 20 norske politiske grunnlagsdokumenter om digitalisering i skolen fra 1991 til Fagfornyelsen i 2020.

– Uavhengig av regjeringers partifarge har det vært en unison teknologioptimisme på vegne av norsk skole helt siden tidlig 1990-tall, sier Klausen.

– Digitalisering kom for alvor inn i skolereformen Kunnskapsløftet i 2006. Her ble digital kunnskap vektlagt som en av fem basisferdigheter, uten at det i noen særlig grad dokumenteres gjennom forskning at bruk av digitale læringsverktøy gir økt læring for elevene.

Som et premiss i de utdanningspolitiske dokumentene ligger ideen om den nye digitale eleven.

Lobbet seg inn i læreplaner

Hva er nok skjermtid for barn? Og hvem har ansvaret for barns samla skjermtid – foreldrene eller skolen?

Klassekampens artikkelserie om «skjermbarna» har engasjert flere, deriblant Høyre-politiker Mathilde Tybring-Gjedde. Hun mener det er på tide å stoppe opp og tenke seg om

– Det mangler kompetanse og kunnskap om hva skjermbruken fører til. Man snakker om nettbrett som et pedagogisk verktøy, men glemmer å se på samlet skjermtid generelt, sier Tybring Gjedde.

Hun tar til orde for at skolene bør ha oversikt over elevenes skjermtid i løpet av skoledagen og uka, og at det bør være flere kritiske diskusjoner på lærerværelset.

– For mange timer totalt foran skjerm er ikke bra for elevene. Jeg ønsker ingen politisk regulering av antall minutter, men man bør ansvarliggjøre skoleledere og lærere slik at de vet hvor mye elevene bruker skjerm totalt. I tillegg må foreldre ta ansvar for det som skjer utenom skolen.

Hun viser til de nye læreplanene, som innføres fra høsten av. Her er det presisert at lærere og skoler skal begrunne sine metoder faglig.

Vil telle timer ved skjermen

Fra sitt ministerkontor i Kvadraturen i Oslo sentrum har kunnskapsminister Guri Melby (V) fulgt med på artiklene i Klassekampen om skjermbruk i skolen.

For henne har imidlertid debatten ikke tilført noe nytt og heller vært et steg tilbake.

– Debatten har fulgt et unyansert og utdatert spor. Når politikere fra både Høyre og Arbeiderpartiet advarer mot skjermbruk og har et ensidig fokus på antall timer foran skjermen, tenker jeg det blir lite produktivt og veldig unyansert.

Det er summen av kritiske røster i artiklene hun reagerer på.

– Det framstilles som at man har sluppet løs nettbrett uten kontroll. Arbeiderpartiet snakker om «hodeløs digitalisering». Det er fullstendig feil og en gedigen mistillit til landets lærere og skoler.

Kaller debatten utdatert

Denne uka er det mange som har sendt sine håpefulle av gårde til et nytt skoleår. Om ikke avkommet tidligere har stiftet bekjentskap med digitale verktøy som Ipad og Chromebook, er sjansen stor for at de nå vil bli oppdatert på disse merkevarene – i skolens regi.

I det siste har Klassekampen gjennom flere artikler sett nærmere på barns skjermbruk i skolen. Vi har nå fått tilgang til en oversikt over de ulike digitale verktøyene som norske kommuner har valgt å kjøpe inn til sine skoler. Produktene kommer fra amerikanske gigantselskaper som Apple, Google og Microsoft.

Tallene Klassekampen har fått tilgang til, viser at nettbrett fra selskapet Apple troner på innkjøpstoppen. Hakk i hæl følger pc-er med operativsystem fra Microsoft, men flere kommuner har også valgt Googles Chromebook.

Bærum kommune har kjøpt inn Ipader til samtlige elever fra 1. til 10. trinn.

– Vi hadde som utgangspunkt at det var våre behov som skulle bestemme valg av teknologi – og ikke omvendt. Det er læreplanen som har vært førende for valget vi gjorde, og det viste seg at nettbrettene fra Apple var det beste verktøyet for skolene i Bærum, sier Christian Sørbye Larsen, spesialrådgiver i Bærum kommune.

Apple seirer i Skole-Norge

– Jeg frykter at de digitale sporene som norske skolebarn etterlater seg på en Ipad eller Chromebook, skal komme på avveie, sier medieviter Anja Salzmann.

De siste ukene har Klassekampen sett nærmere på barns skjermbruk i skolen. I går skrev vi om hvordan norske kommuner har gått til innkjøp av store partier med digitale verktøy fra store amerikanske selskaper som Apple, Microsoft og Google.

Henning Meese, redaktør i teknologitidsskriftet Computerworld, sa at ideelt sett burde nok den norske stat «kjøpt inn mer markedsnøytral teknologi til våre skolebarn».

Han påpekte blant annet at de amerikanske selskapene tilbyr tjenester for en billig penge i håp om å «hekte» elevene på teknologien når de er små og skape brukervaner som de tar med seg videre i voksenlivet.

Anja Salzmann er ansatt ved Universitetet i Bergen og deltar for tida i et internasjonalt forskningsprosjekt om overvåkingsteknologier.

Krever dataplan

De siste ukene har Klassekampen sett nærmere på barns skjermbruk i skolen og blant annet skrevet om at norske kommuner har gått til innkjøp av store partier med digitale verktøy fra store amerikanske selskaper som Apple, Microsoft og Google.

I forrige uke uttalte medieviter Anja Salzmann at det er nødvendig med nasjonale retningslinjer for de digitale innkjøpene i norsk skole.

Salzmann frykter at «de digitale sporene som norske skolebarn etterlater seg på en Ipad eller Chromebook, skal komme på avveie».

Nå kommer KS med et initiativ som er ment å bedre datasikkerheten og personvernet rundt om på landets skoler.