#fff

#000

Høsten 2014 fikk «Petter» ny jobb. Som omsorgsarbeider for Aleris, nå Stendi, jobbet han på flere tiltak, blant annet innenfor rus og psykiatri.

Nå er «Petter» en av rundt 50 som står i kø for å saksøke sin tidligere arbeidsgiver.

– Vi skal ha betalt for det vi ikke har fått betalt for, uansett hvor lang tid det tar, sier han.

I sommer vant 22 saksøkere fram da Borgarting lagmannsrett slo fast at Stendi omgikk arbeidsmiljøloven ved å klassifisere ansatte som selvstendig næringsdrivende og ikke arbeidstakere. Stendi måtte etterbetale 24,1 millioner kroner.

«Petter» jobber ikke lenger for Stendi. Likevel frykter han at saken kan bli en belastning seinere i arbeidslivet og ønsker derfor ikke å stå fram med navn.

Ber om lønn for strevet

Det private omsorgsselskapet Stendi, tidlegare Aleris, godtek tapet mot 22 omsorgsarbeidarar.

Borgarting lagmannsrett slo i juni fast at arbeidarane heile tida hadde vore arbeidstakarar sjølv om dei var innleigd som sjølvstendige næringsdrivande oppdragstakarar.

Stendi vart dømt til å betale 24,1 millionar kroner i erstatning pluss forseinkingsrenter og å etterinnmelde dei i pensjonsordninga. I tillegg kom 17,5 millionar kroner i sakskostnadar.

Sjølv om selskapet godtek hovuddelen av tapet, ankar dei delar av erstatningsspørsmålet til Høgsterett i håp om å få ned omfanget av etterbetalingane til arbeidarane.

Det tek om lag to månadar før Høgsterett avgjer om dei vil handsame anken.

Letta av avgjerd

 lagmannsretts dom i Aleris/Stendi-saken fikk de innleide konsulentene medhold i at de var å anse som arbeidstakere. Det fikk stor oppmerksomhet og jubel av de ansatte, som hevdet avgjørelsen var en grunnleggende manifestering av arbeidstakerbegrepet og nyvunnen rettspraksis. Det er den ikke. Den er kun en kodifisering av det som i mer enn 15 år har vært norsk arbeidsrett. Problemet var at tingrettens dom var så på utsiden av etablerte arbeidsrettslige prinsipper at lagmannsretten kom til et annet resultat.

Som et av de første landene i Europa, vedtok Stortinget i 1936 en rettsnorm som forbød oppsigelse av arbeidstaker der det ikke forelå saklig grunnlag. Da var det generelle oppsigelsesvernet noe nytt i Norge. Statens tjenestemenn hadde fått dette flere tiår tidligere, mens embetsmenn hadde vern allerede i grunnloven fra 1814. Arbeidsmiljøverns regler om oppsigelse er privatrettslige. Det medfører at det er den enkelte ansatte som avgjør om vedkommende vil reise sak. Ofte er det god grunn til det: I en analyse om avskjed jeg har gjort viser det seg at saksøker får medhold i cirka 60 prosent av sakene.

legger Nav oftest arbeidsgivers versjon til grunn. Den enkelte anses som skyldig og blir oftest utestengt fra dagpenger i åtte uker, uten jobb og støtte som det etter lang tid viser seg at de fleste som går til retten har krav på. Mange kvier seg for å gå til sak, men med den ofte tilfeldige saksbehandlingen som finner sted fra arbeidsgiver, kan det være grunn til å reagere. Min analyse av mer enn 2000 dommer viser at arbeidsgiver kun fikk medhold i cirka 50 prosent av sakene. Men å gå til domstolene kan bli en kostbar opplevelse. De fleste saker innen arbeidsrett for retten ender med forlik. I mellomtiden løper kostnadene.

 for å forstå arbeidsrett er den økonomiske ulikheten. Man anerkjenner at det er en iboende konflikt mellom den med økonomisk kapital og de ansatte, noe som til en viss grad kan avhjelpes av samarbeidsformer, som ansattes styrerepresentasjon. Begge parter ønsker mest mulig utbytte for sin innsats. Men også den ansatte vil være interessert i at bedriften er en velrenommert og trygg arbeidsplass.

Arbeidsmiljølovens ufravikelige regler bygger i stor grad på at arbeidstaker er den svakere part i styrkeforhold og behøver beskyttelse for ikke å bli utnyttet. Lovens vern mot usaklige oppsigelser er ett eksempel.

De ansattes interesser er ikke nødvendigvis homogene. Eldre kan stå mot yngre, godt kvalifiserte mot de med lavere utdannelse og annerledes kvalifikasjoner. Arbeidsgiver organiserer virksomheten og setter standarden for driften. En konsekvens av at det inngås et arbeidsforhold, er at arbeidsgiver får råderett over arbeidstakeres ytelse innenfor arbeidsavtalens rammer.

Ny dom, gammel praksis

De siste åra har krevd mye av «Anne» og «Jan». Samboerparet har sjonglert jobb, familieliv og studier, samtidig som de har vært to av saksøkerne i en av de største arbeidslivsrettssakene gjennom tidene.

Klassekampen har tidligere fortalt historien til den lille familien på tre. De frykter at saken kan bli en belastning for dem seinere i arbeidslivet, og de ønsker derfor ikke å stå fram med navn.

Seinsommeren 2018 saksøkte 24 omsorgsarbeidere Stendi, tidligere Aleris. De mente at de var feilklassifisert, og at de i praksis var arbeidstakere og ikke konsulenter som kunne leies inn på oppdragsbasis. I Oslo tingrett fikk Stendi hovedsakelig medhold. 22 av saksøkerne valgte å anke.

Tida før dommen i ankesaken var spent, men Anne hadde bestemt seg for å ta det som det kom. Magefølelsen sa likevel at de kom til å få medhold. For et par uker siden kunne de puste letta ut da dommen falt. Tre år og to dommer seinere har lagmannsretten slått fast at Anne skal tilbake på jobb for Stendi.

– Det er på sin plass at jeg skal tilbake, sier hun.

Tilbake på jobb for Stendi

Denne uka falt dommen i en av de største arbeidslivsrettssakene gjennom tidene.

Da Klassekampen snakket med saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen, var det bare en knapp time til han skulle møte klientene sine digitalt for første gang etter seieren i lagmannsretten.

Omsorgsarbeiderne tilknytta Stendi, tidligere Aleris, fikk slått fast at de reelt sett var arbeidstakere og ikke konsulenter som kunne leies inn på oppdragsbasis.

De er imidlertid ikke de eneste som har noe uoppgjort med den private omsorgsgiganten.

Ifølge Fagforbundet står rundt 40 mennesker i kø for å saksøke Stendi. 

Redd for reaksjoner på jobben

August 2018 var en innholdsrik måned på jobbfronten for Kim Pilgaard. I løpet av én måned ble han sagt opp med umiddelbar virkning, før Aleris, nå Stendi tok en helomvending og trakk oppsigelsen tilbake.

Oppsigelsen kom uten forvarsel og uten begrunnelse.

Beskjeden var at han ville få betalt for eventuelle oppsatte vakter ut oppsigelsestida, som var på en måned.

Pilgaard var en av 24 omsorgsarbeidere som saksøkte den private omsorgsleverandøren.

Saksøkerne var tilknyttet selskapet som selvstendig næringsdrivende og ble leid inn som konsulenter på oppdragsbasis. De mente at de reelt sett var arbeidstakere, og at Stendi slik omgikk arbeidsmiljøloven.

Stendi-arbeider får 60.000 i erstatning

I går var stemningen spent hos Kim Pilgaard i Asker. En flaske cava lå til kjøling, men det var usikkert om det ville bli anledning til å feire.

Pilgaard var blant saksøkerne som vinteren 2019 tok del i en av de største arbeidsrettssakene gjennom tidene. Motparten var arbeidsgiveren hans gjennom tretten år.

Med Fagforbundet i spissen saksøkte 24 omsorgsarbeidere Stendi, tidligere Aleris. De var tilknytta selskapet som selvstendig næringsdrivende, og ble leid inn på oppdragsbasis som konsulenter. Slik mente saksøkerne at Stendi omgikk arbeidsmiljøloven.

I Oslo tingrett fikk Stendi hovedsakelig medhold og ble frikjent i elleve tilfeller. Pilgaard var en av tjueto som valgte å anke.

I går slo Borgarting lagmannsrett fast at de 22 hele tida har vært arbeidstakere.

Stendi ble dermed dømt til å betale 24,1 millioner kroner i erstatning, i tillegg til 17,5 millioner kroner i saksomkostninger.

Saksøkernes revansje

hørt Aleris sin tidligere styreformann vitne i Aleris/Stendi-ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Han ble spurt om personalpolitikk, men pratet utelukkende om økonomi.

Personalet var på et vis usynlig. Merkelig syntes jeg, men så slo det meg at han jo var satt til å passe på eiernes interesser. De var utelukkende økonomiske. For Aleris var eid av et investeringsfond. Målet til et investeringsfond er maksimal avkastning på investert kapital. Styreformannen gjorde bare jobben sin. Personale var utenfor fokusområdet, de var usynlige.

 personalsjefen hadde fokus på personalet? For saken handler om den del av Aleris sitt personale som var selvstendige næringsdrivende, såkalte konsulenter. Var disse egentlig å regne som arbeidstakere med alle de rettigheter slikt innebærer?

Eller kan bedrifter selv bestemme om de vil ha faste ansatte eller løst tilknyttet personale i et arbeidsmarked som har Arbeidsmiljøloven og Ferieloven som fundament.

Personalsjefen vitnet også og talte varmt om personalet sitt, men fokus var de ansatte. Hun visste svært lite, på grensen til ingenting, om de cirka 650 «konsulentene» som Aleris hadde hatt på et tidspunkt. Ansvaret for «konsulentene» lå hos leder i hver enkelt omsorgsbolig, eller hos områdesjefer. Hun var ikke helt sikker. «Konsulentene» var tilsynelatende usynlige for Aleris sin toppledelse.

er vi ikke usynlige. Aleris, nå Stendi, sin advokat ser oss tydelig. Vi får, gang på gang på gang, vite at vi hadde «høye honorarer». Til tross for at advokaten vet at når man trekker sosiale utgifter, ferie, forsikring, pensjon med mer fra våre honorarer, så lå de godt under den vanlige timelønnen i bransjen. I tillegg vet han at «konsulenter» ikke får overtidsbetalt, kveldstillegg, nattillegg og helgetillegg. Men han insistere fortsatt på at vi har «høye honorarer».

De usynlige konsulentene

Vinteren 2019 gikk en av de mest profilerte arbeidslivsrettssakene i Oslo tingrett. 24 medlemmer av Fagforbundet som hadde jobbet som selvstendig næringsdrivende «konsulenter», gikk til sak mot velferdsgiganten Stendi (tidligere Aleris). De mente de burde vært vanlig ansatte og krevde erstatning og etterbetaling av lønn.

Da dommen falt, kunne Stendi puste lettet ut. Selv om noen av saksøkerne fikk medhold i deler av kravene, var retten i hovedsak på deres side.

Nå kommer ankesaken: 22 av saksøkerne stiller i morgen i Borgarting lagmannsrett. En av dem er «Anne».

– Vi vil ha en dom vi kan stille oss bak, og som fastslår at måten vi ble behandlet på, ikke er greit, og skal være ulovlig, sier hun til Klassekampen.

Det er forskjellige regler for ansatte arbeidstakere og innleide selvstendig næringsdrivende. Ansatte er dekket av vernet i arbeidsmiljøloven og har blant annet krav på pensjon, sykepenger og feriepenger. Selvstendig næringsdrivende må dekke slikt selv.

Tar opp kampen mot Stendi

I den såkalte Stendi-saken (tidligere Aleris) ble velferdsbedriften Aleris Ungplan og Boi saksøkt av 24 personer som hadde jobbet for selskapet.

De 24 hadde jobbet som oppdragstakere, og den viktigste siden av saken var om de egentlig burde vært ansatt, som arbeidstakere. Noen av dem vant fram i Oslo tingrett og hadde da krav på etterbetaling og erstatning. Men Tingretten satte grensa for hvilken periode de kunne få etterbetaling for ved tidspunktet de leverte inn søksmålet. Det totale kravet til saksøkerne var 31,2 millioner kroner. I alt fikk de som vant fram, litt over én million kroner.

22 av saksøkerne har anket, og nå kan en fersk dom i Høyesterett gi dem drahjelp.

Et medlem av Fagforbundet, som jobbet som oppdragstaker i Audnedal kommune, vant fram med krav om å skulle være arbeidstaker, og Høyesterett fastslo at perioden for etterbetaling skulle være tre år før saken kom opp – og ikke begrenset til da søksmålet ble reist.

– Dommen i Høyesterett representerer et tungt argument for at Oslo Tingretts avvisning av krav før stevning er feil, sier Kjetil Edvardsen, som representerer de 22 saksøkerne i ankesaken til Borgarting lagmannsrett.

Edvardsen peker på at hoveddelen av de økonomiske kravene i søksmålene var for arbeid utført før stevningen ble innlevert.

Stendi-anken kan bli dyrere etter ny dom

– Jeg mener det er riktig og viktig at dommen ankes. Det er for viktig til at det blir med en tingrettsdom, sier førsteamanuensis ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo Marianne Jenum Hotvedt til Klassekampen.

Etter at dommen falt i den såkalte Stendi-saken har det blitt en engasjert debatt blant jurister om grunnlaget for dommen.

Fagforbundet, der saksøkerne er medlemmer, vil støtte en anke.

Utgangspunktet for saken var at 24 personer som hadde jobbet for Stendi (tidligere Aleris) som selvstendig næringsdrivende oppdragstakere, mente de heller burde vært regnet som vanlige ansatte og arbeidstakere.

Oslo tingrett kom til at 7 av de 24 saksøkerne skulle klassifiseres som oppdragstakere, og grunnga det blant annet med at det framsto som at de 7 hadde tatt bevisste og informerte valg om å være oppdragstakere.

Krever anke-avklaring

– Vi kan ikke leve med at lovverket er så mangelfullt at det er vilkårlig om man er beskyttet av arbeidstakerlovgiving eller overlates til seg selv. Derfor løfter vi saken igjen, for å få en ny vurdering av retten, sier leder av Fagforbundet Mette Nord til Klassekampen.

Forbundet har nå vedtatt å støtte en anke i den betente Stendi-saken, der 24 av forbundets medlemmer saksøkte Stendi (tidligere Aleris). Hovedkravene var knyttet til at de hadde jobbet for Stendi som oppdragstakere, men mente de burde vært regnet som vanlige ansatte. Det ville også få konsekvenser for overtidsbetaling, feriepenger og pensjon.

Dommen falt 21. august og ble i stor grad oppfattet som en seier for Stendi. Selv om 11 av saksøkerne vant fram med kravet om å skulle regnes som ansatte, var de økonomiske følgene for selskapet svært lave og langt unna kravene fra saksøkerne. Sju av saksøkerne vant ikke fram i det hele tatt.

– Det var ikke et fullt tap, men en ulevelig mellomløsning, sier saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen til Klassekampen.

Ankefristen er 23. september. Etter det Klassekampen erfarer, er det et flertall av saksøkerne som kommer til å bli med på en anke, særlig nå når forbundet har besluttet å støtte anken.

– Ulevelig dom

– I dag er det litt tungt. Jeg føler veldig med de klientene som har turt å stå opp mot denne nokså brutale arbeidsgiveren. Jeg gjenfinner ikke mye av den kampen i dommen, sier advokat Kjetil Edvardsen til Klassekampen.

Han har representert 24 medlemmer av Fagforbundet i deres søksmål mot omsorgsgiganten Stendi (tidligere Aleris). De 24 har jobbet som såkalte konsulenter, det vil si selvstendige oppdragstakere for det som da hette Aleris Ungplan og Boi. De mener de burde vært klassifisert som vanlige arbeidstakere. Det lå til grunn for omfattende krav om etterbetaling av lønn, feriepenger og pensjon, samt erstatning.

Alle krav som gjaldt perioden før søksmålene ble reist, ble avvist.

For seks av saksøkerne fant retten at de faktisk skulle være klassifisert som oppdragstakere, ikke arbeidere.

For dem som vant fram med søksmål, er erstatningssummen langt lavere enn kravene.

Krever at loven endres

Dommen som falt i Aleris-saken onsdag, var alt i alt et stort nederlag for Fagforbundet og de 24 saksøkerne. Striden sto om hvorvidt saksøkerne var å regne som selvstendig næringsdrivende eller fast ansatte, samt om manglende godtgjørelser. Oslo tingrett gir 12 av de 24 saksøkerne delvis medhold, mens Stendi, som Aleris har byttet navn til i mellomtida, frifinnes i 11 av sakene. Saksøkerne arbeidet ved botilbud for folk med rusproblemer og psykisk sykdom. De fylte ordinære turnuser ved boligene, men som selvstendig næringsdrivende omgikk de regulering av arbeidstid og jobbet svært lange skift. Flere tjente på kort sikt også mer enn de ville gjort med fast ansettelse, men de mistet også trygghet, sykepenger og pensjonsopptjening.

Fagforbundet har lagt mye arbeid og prestisje i saken, som har vært en prøvestein i rettsapparatet for hvor sterk retten til fast ansettelse er i Norge. Dersom dagens dom blir stående, er det tilnærmet fritt fram for bedrifter å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret. Da står vi foran en kraftig uthuling av arbeidsmiljølovens hovedregel om at arbeidstakere skal ansettes fast. Derfor er det positivt at både Fagforbundets leder Mette Nord og Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik varsler at dommen må få både juridiske og politiske konsekvenser. Et velorganisert arbeidsliv er avhengig av et tydelig arbeidstakerbegrep og et avklart arbeidsgiveransvar, og onsdagens dom i Oslo tingrett viser at det kan være nødvendig å skjerpe inn Arbeidsmiljøloven på disse områdene.

Etter at søksmålet ble kjent, har Stendi endret rutinene ved sine omsorgsboliger. Flere har blitt fast ansatt, og ifølge selskapet er det i dag bare fem prosent som er klassifisert som næringsdrivende konsulenter. Vi håper selskapet fortsetter omstillingen, til tross for at dommen setter et delvis godkjentstempel på deres tidligere forretningsmodell. Dersom Stendi eller andre omsorgsselskaper bruker dommen som brekkstang for å slippe unna arbeidsgiveransvaret, bør norske kommuner følge opp og kreve faste ansettelser når de kjøper inn tjenester fra private.

Trist dom

I neste uke kommer trolig dommen i den såkalte Aleris-saken. 24 medlemmer av Fagforbundet saksøkte sin arbeidsgiver, Aleris Ungplan og Boi, som seinere har skiftet navn til Stendi.

De 24 jobbet som innleide oppdragstakere og hadde egne enkeltpersonsforetak. De mener de burde vært fast ansatt, og har saksøkt selskapet for å få fast stilling, erstatning for overtidsarbeid og pensjon.

En ny undersøkelse Sentio har utført på oppdrag for Fagforbundet kan tyde på at et stort flertall i folket mener det er et legitimt krav.

Undersøkelsen stilte følgende spørsmål: «Omsorgsarbeidere har saksøkt velferdsselskapet Stendi (tidligere Aleris) fordi de må jobbe som selvstendig næringsdrivende, og ikke får fast ansettelse i selskapet. Er du enig eller uenig i at omsorgsarbeidere i private velferdsselskaper bør få faste ansettelser?»

80 prosent sier seg enige, og kun 8 prosent er uenige. Støtta er stabil i alle aldersgrupper og blant velgere i alle partier.

Massiv støtte til fast jobb

– Disse sakene kan sette en standard i norsk arbeidsliv for om arbeidsgivere kan operere med kontraktører eller om man skal ha egne ansatte, sier lederen i Fagforbundet, Mette Nord, til Klassekampen.

24 medlemmer i forbundet venter i spenning på at dom skal falle i søksmålet de har reist mot velferdsgiganten Stendi (tidligere Aleris). De 24 har jobbet som kontraktører med egne enkeltpersonforetak, men mener de burde vært regnet som vanlige ansatte. Oslo tingrett opplyser at dom er ventet i uke 34 eller 35.

Men samtidig som de venter i spenning på dommen, hagler det inn flere søksmål mot selskapet:

23 personer har tatt ut søksmål mot Stendi. De jobbet i samme selskap som de som allerede har vært i retten.

To avdelinger av omsorgsselskapet Heimta, som fra 2019 også har blitt del av Stendi-konsernet, har fått søksmål rettet mot seg. Dette gjelder Heimta Vitale i Horten og Heimta Fokus i Fredrikstad.

Sakene er satt i bero i påvente av dom i saken i Oslo tingrett.

Søksmålene hoper seg opp

– Politikerne må ta grep om den kommersielle velferdssektoren. For kommersielle skoler og barnehager er det lovverk som regulerer økonomien. Kommersiell omsorg er et stort område helt uten økonomisk regulering, sier Kim Pilgaard.

Han er, enn så lenge, konsulent i Stendi, landets suverent største kommersielle leverandør av helse- og omsorgstjenester, som inntil nylig het Aleris Omsorg.

Nå sender han sin oppsigelse tilbake til oppdragsgiveren. I en kronikk i dagens avis forklarer han for hvorfor han velger å gå.

Pilgaard er en av 24 konsulenter i Aleris som i februar 2018 gikk til gruppesøksmål mot sin egen arbeidsgiver.

Fagforbundet som representerte saksøkerene mener Aleris har tjent stort på å leie dem inn som selvstendig næringsdrivende konsulenter, mens de i realiteten har vært fast ansatte.

Oppsigelse i retur 

Løsarbeiderbevegelsen

Lufta er tett og stemningen trykket inne i rettssal 383. Alle publikumsplassene er opptatt når «Anne» og «Jan» lister seg inn døra, noe forsinket og en anelse andpustne. Advokat Kjetil Edvardsen er i ferd med å fullføre første del av sin sluttprosedyre. Han har akkurat fortalt historien om de 24 arbeiderne, én etter én.

Han har nevnt kvinnen som ikke så barna eller familien sin, som sa at hun bodde i en koffert, som sov dårlig og som knakk sammen med frynsete helse etter å ha blitt sagt opp på dagen.

Han har fortalt om helseproblemene noen av de 24 har hatt, om søvnvanskene, angsten og de ødelagte privatlivene etter våkenvakter på opptil tre døgn på rad.

Advokaten har listet opp varig nedsatte arbeidsevner, forverring av diagnoser, smerter og høyt blodtrykk. De er blitt utbrent, apatiske, slitne, irritable og deprimerte, minner han om. De har opplevd endret menstruasjonssyklus og manglet glede i hverdagen.

Uverdig, lovstridig og etisk forkastelig, sier advokaten idet Anne og Jan kommer inn i rettssalen og oppdager at det ikke er flere ledige stoler. Det er grov strukturell arbeidslivskriminalitet, det vi har hørt om, sier advokaten.

– Vi kan ikke ha det slik i Norge, hører Anne og Jan ham si før stemmen hans brister og han puster ut.

LØSARBEIDERBEVEGELSEN

– Det ligger flere saker på vent. Det har jobbet 600 konsulenter eller mer i Aleris de siste årene, sa advokat Eirik Edvardsen da han holdt sin prosedyre i Oslo tingrett denne uka ifølge Fagbladet.

Søksmålet 24 tidligere konsulenter i Aleris Ungplan og BOI, som i ettertid har skiftet navn til Stendi, har anlagt mot omsorgsselskapet, blir tatt opp til doms torsdag, to og en halv måned etter at rettssaken startet i Oslo tingrett

Uansett utfall vil den få store konsekvenser for omsorgsbransjen spesielt, og norsk arbeidsliv generelt, mener Fagforbundet.

– Det er mange andre private selskaper som også har drevet på lignende vis og hvor det vil bli stilt tilsvarende krav, sier prosessfullmektig for saksøkerne, Kjetil Edvardsen.

Samlet utgjør kravet rundt 30 millioner kroner. Saksøkerne krever i gjennomsnitt 1,3 millioner kroner hver av Stendi.

Aleris avviser saksøkernes krav og premissene for dem. Hvis retten likevel skulle gi dem medhold, vil det true selskapets eksistens, framholdt Aleris’ prosessfullmektig.

Frykter et skred av millionkrav

medieoppslag om uverdige arbeidsforhold i andre land som Storbritannia og USA. Nylig kom James Bloodworths bok «Innleid og underbetalt» om ansatte ved Amazon-lagre i Nord-England. De fleste hadde midlertidige nulltimers kontrakter, og fagbevegelse var et fremmedord. I USA er andelen fagorganiserte nå det laveste på over 100 år. Et brutalt, uorganisert arbeidsliv, der folk slites ned av umenneskelige vaktordninger, er likevel noe vi først og fremst har tenkt skjer i andre land – et annet sted.

I rettssal 383 i Oslo tinghus får vi innblikk i en helt annen side av det norske arbeidslivet. 24 omsorgsarbeidere har saksøkt Aleris, som nå har skiftet navn til Stendi, fordi de i praksis er nektet å være vanlige arbeidstakere. Fagforbundets leder Mette Nord sier at dette er en av de største og viktigste arbeidslivssakene i norsk rett på årevis. Den viser at uregulert arbeidsliv nå er på vei inn hjertet av velferdsstaten, der private konsern tjener millioner på oppdrag for det offentlige med sosial dumping som forretningsmodell.

 hvorvidt arbeidsfolk skal ha rett til å være arbeidstakere som er beskyttet av arbeidsmiljøloven, eller om de i realiteten skal tvinges til å være selvstendig næringsdrivende. Aleris, med et overskudd i fjor på nesten 100 millioner kroner, mener at arbeidsgiverne selv skal ha frihet til å bestemme om de skal bruke løsarbeidere eller fast ansatte. I praksis har de ansatte ikke noe valg. De har måttet opprette enkeltmannsforetak, som betyr at de ikke har rett til sykelønn, feriepenger, overtidsbetaling og pensjonsopptjening. Selskapet slipper å betale arbeidsgiveravgift til staten.

I retten har saksøkerne fortalt om arbeidsøkter på opptil 72 timer uten hvile. I starten trodde de det var greit, men etter hvert seg trøttheten og utbrentheten inn. En av saksøkerne, som VG skrev om mandag, forteller at mens samboeren hans kjempet for livet til deres for tidlig fødte datter, viste sjefen ingen medfølelse og krevde at han måtte stille på jobb eller skaffe noen andre. En kvinnelig saksøker, som Klassekampen skrev om tirsdag, sa at hun jobbet flere døgn i strekk, med både psykiske og fysiske ulemper. «Du ser at det er mye som ikke er etter papirene, og du føler deg liten og tenker at du selv i Norge kan miste jobben på dagen». Hun opplevde også å bli straffet, ved å bli satt opp på nattevakter for beboere som ikke skulle ha kvinnelige personale. «Når man først har havnet i systemet og er avhengig av pengene, kommer man inn i en sirkel der man begynner å tro at det er helt normalt å være løsarbeider», forklarte hun.

side ved arbeidsforholdene som er dokumentert i Aleris-saken, er at de ansatte blir kalt konsulenter. Det gis inntrykk av at du er en selvstendig rådgiver som tilbyr selskapet tjenester, nærmest som en advokat eller foreleser. Du er en fri fugl som synes enkeltmannsforetak er knallfint. I realiteten er du en lønnsslave. Konsulent-tittelen er en eneste stor løgnaktig forskjønning som har til hensikt å tildekke det reelle utbyttingsforholdet. Som konsulent mister man ethvert vern som myndigheter, fagforeninger og organiserte arbeidsgivere har etablert for å beskytte den enkelte arbeidstaker, som for eksempel regulert arbeidstid, retten til pensjon, betalt sykefravær, overtidstillegg, yrkesskadeforsikring og vern mot oppsigelse og annen urimelig behandling.

Fagforbundet gjør en heltemodig jobb i Aleris-søksmålet for å sette en stopper for fullstendige uakseptable forhold i norsk arbeidsliv. Forbundet har lagt all prestisje inn i saken og er villig til å bruke store summer for å understøtte søksmålet. Mange medarbeidere i forbundet jobber nærmest døgnet rundt. En av de mest sentrale er Trude Stavheim, som i forbundet bare går under navnet Erin Brockovich etter den utrettelige advokatsekretæren i filmen med samme navn. Hun har hatt kontakt med konsulentene i Aleris i en årrekke og forteller at det satt langt inne for de fleste av dem å gå til sak. Det som var mest truende, var en klausul de hadde om at de ville få 100.000 kroner i bot hvis de brøt kontrakten på noe vis.