Hver uke intervjuer vi vanlige folk med litt uvanlige liv.
På gymmen til Eirik Digre finnes det ikke noe demokrati. Det mener han folk i dag har godt av.
Klaus Høiland er mykologen som har viet livet til formidling. Fascinasjonen for naturen begynte med en bunke glansbilder.
Mimi Bing Øverlie (92) aksjonerer mot hoggingen av løvskogen ved Rikshospitalet. Hun har allerede blitt arrestert tre ganger.
Da Morten Minothi Kristiansen bygde Den elektriske tannlegestolen, ante han ikke at det ville gi døvblinde mulighet til å komponere musikk.
Nyleg hadde Klassekampen ei lita notis om at 60 prosent vel å ta seg eit friår etter endt vidaregåande utdanning. Arbeid, militæret og reising er dei vanlegaste grunnane. Men personleg tykkjer eg at omgrepet «friår» i beste fall er misvisande.
Marit Kromberg ble kveker før hun visste hva en kveker var.
Jason Roberts kunne vært en suksessrik børsmekler ved en av verdens varmeste strender. Men han ville heller dokumentere isbjørn og pingviner.
Elsa Kvamme har vært mest opptatt av å fortelle farens historie. Men en bit napoleonskake ga henne smaken på å lage film om mora.
Første gang Jørgen Ravneberg spiste persille, trodde han at han skulle dø. Nå er det selvsanka vekster på alt han serverer.
Bestefaren til Martha Våge lærte henne å deklamere dikt høyt og tydelig – nydelig og prydelig. Siden ble stemmen et av hennes viktigste verktøy.
En skje med grøt fra en sjukepleier ble regissør og scenograf Tormod Lindgrens største spirituelle opplevelse. Det vil synes på scenen.
Bjørn Ask har reparert instrumenter i 49 år og vært gift i 46. Nå tar han grep for å vippe blandingsforholdet i riktig favør.
For 24 år siden reiste prest Marit Skjeggestad til Israel. Da hun reiste hjem igjen, var det fra Palestina.
Kunstner og forfatter Lars Ole Klavestad har noen triks for å få til alt han skal: gjøre som han selv vil, sove veldig lite og tulle med alt.
I 15 år har Sebastian «Mr. Orkester» Uul vært på reise, både på kontinentene og i musikken. Han håper de neste 15 blir like uforutsigbare.
Haakon Løvli har drømmejobben innerst i kullgruva på Svalbard. Neste år tar drømmen slutt.
Når dølahesten biter på Teslaene, er noe feil i Hytte-Norge. Det vil forfatter Marit Beate Kasin pirke i.
Stein Manø har vært kjemiforsker et halvt yrkesliv. Men for ham kan ingenting måle seg med å være bussjåfør på deltid.
Jon-Roar Bjørkvold trodde alt i musikken var dur og moll. Det var helt til han hørte barnesang.
Benedicte Maurseth frigjorde seg frå forventningane om kva ein folkemusikar skulle vere og fann seg sjølv som del av ein gammal tradisjon.
Marius Astrup Thoresen kanaliserer unge gutters rå energi inn i korsang.
Anita og Frode Berg er akkurat ferdig med «morgenmøtet», en daglig rutine det pensjonerte paret har begynt med. Da er det fyr på peisen, frokost-tv og to kopper med kaffe fra en kaffemaskin.
Mette L’orange går aktivistisk til verks for å fjerne grå maling fra Norges fasader. Men sin egen mor klarte hun ikke å redde ut av det grå.
Asle T. Johansen kan kanskje virke skrytete. Men alt han har oppnådd, er jo sant.
Når været blir besværlig, sørger Lukman McFoster for at folk kommer seg tørrskodd til bussene som ikke går.
En dag sa både kroppen og legen stopp. Fotball på dagtid og datteras blikk for steiner og pinner viste vei til en annen hverdag for Hege Hellvik.
Oddrun Irene Bøs store kjærlighet er havet. Den dyrker hun som Norges første kvinnelige seilskipskaptein.
Marianne Lind gjorde smerte og sinne om til drivkraft. Hennes støtte til incestofre ble en gullmedalje verdig.
Ayman Alazraqs kunst bevarer palestinsk kultur og historie for framtida.
Hundrevis av iskalde mil på en slede bak 16 individuelle trekkhunder er god ballast å ha med seg i verdens nordligste bystyre.
