Eirik Grasaas-Stavenes

Christopher Olssøn

#fff

#000

Klassekampen i USA

Ahmed Ghanim sank ned i et av setene i den fulle teatersalen. Det var to uker før det amerikanske presidentvalget.

Kan sinte arabisk-ame­ri­ka­nere avgjøre valget?

Dramaet i Dearborn

Etter flere år med støtte til Demokratene lanserer den uavhengige venstrepopulistiske amerikanske senatoren Bernie Sanders nå et nytt oppgjør med partiets lederskap. Sanders mener Kamala Harris og Demokratene, «kontrollert av store pengeinteresser og godt betalte konsulenter», har ført en «katastrofal valgkamp».

Kritikken kommer etter at Kamala Harris gikk på et dundrende tap mot Donald Trump og hans støttespiller Elon Musk. Harris fikk totalt 14 millioner færre stemmer en det Joe Biden fikk i 2020. Samtidig har velgere med lav inntekt i økende grad strømmet til Trump.

«Det bør ikke komme som noen overraskelse at et Demokrat-parti som har forlatt arbeiderklassen ville oppleve at arbeiderklassen forlot dem», skriver Sanders i en pressemelding.

Trond Giske meiner Ap er i ferd med å gjere same feil som Harris.

Sanders skriver at det først var den hvite arbeiderklassen som forlot partiet, og «nå er det også latinos og svarte arbeidere». Statistikken viser at flere latinamerikanske og svarte velgere denne gang stemte på Trump.

Forbanna Bernie er tilbake

Så skjedde det igjen. Både målinger og eksperter undervurderte populariteten til Donald Trump (78), som natt til i går tok en knusende seier mot Kamala Harris i USAs presidentvalg.

Da Klassekampen gikk i trykken i går, lå Trump og hans Make America Great Again-bevegelse an til å vinne alle de avgjørende vippestatene. Republikanerne vant også Senatet og ledet i går kampen om Representantenes hus. Vinner de begge, vil Trump ha frie tøyler til å forme USA i sitt bilde de neste fire årene.

Selv feiret milliardæren i Florida sammen med støttespillere som Elon Musk, Nigel Farage og en av sønnene til Jair Bolsonaro. I sin tale sa Trump at «Amerika har gitt oss et kraftig mandat uten sidestykke»

– Dette skal virkelig bli Amerikas gylne tidsalder, sa han.

Dette betyr valget for Ukraina, Israel, Kina og resten av verden.

Slik knuste han Demokratene

Kristina Steel-Friske børster brune høstblader bort fra den lille treplattingen utafor hennes nedslitte husvogn. Der bor hun sammen med den handikappede sønnen sin i en trailerpark et stykke utafor Detroit i Michigan. Langs veiene i området står andre husvogner på rekke og rad, til sammen flere hundre av dem.

– Eierne av disse parkene er rovdyr, sier Steele-Friske.

– De angriper lavinntektsfamilier som oss. Og de kaller oss «trailer trash». Trailer trash! Men nei, vi er ikke søppel. Vi må vise at de ikke kan bølle med oss.

Hun har kjøpt denne husvogna for 7000 dollar. Hver måned må hun også betale leie for å ha den stående på tomta til selskapet som eier parken. Ikke at det er mulig å flytte den noe sted. Hjulakslene er for lengst gjennomrusta.

De siste årene har amerikanske trailerpark-beboere opplevd en økning i leia på over 50 prosent, noen så mye som 100 prosent. Nå er Steele-Friske blitt en lokal frontfigur i et voksende opprør mot de grådige utleiere av parkene som huser mange av USAs fattigste. Hun håper en ny president vil gjøre livet litt lettere for folkene som bor her.

– Blir det ikke billigere å bo, er vi snart hjemløse alle sammen, sier hun.

– Vi er ikke søppel. Vi må vise at de ikke kan bølle med oss.

Den legeutdanna 49-åringen, født i Egypt, var spent på å høre hva Kamala Harris ville si når hun dukket opp på scenen her utafor Detroit i Michigan. Ville Demokratenes presidentkandidat gjøre noe forsøk på å gjenopprette tynnslitte bånd til denne viktige vippestatens store arabisk-amerikanske befolkning? Eller ville hun holde fast på den Israel-lojale linja til Joe Biden?

Ghanim hadde fått invitasjonen på e-post og kommet seg gjennom sikkerhetssjekken som alle andre. Men nå, mens han ventet på Harris, kom en vakt bort til ham. Hun ba ham bli med utafor. Han reiste seg, litt forfjamset, og fulgte etter vakta ut i vestibylen. Der sto det flere vakter og medlemmer av Secret Service. Vakta smalt døra igjen bak ham. Og så fikk Ghanim beskjed om han hadde to valg: Forlat teateret frivillig eller bli fraktet bort i en av politibilene utenfor.

– Det var sjokkerende. På to minutter gikk jeg fra å være en deltaker i USAs demokrati til å bli truet med å bli arrestert, sier Ghanim når vi treffer ham dagen etter.

Nå, i dette valget, sier han, mellom Kamala Harris og Donald Trump – og mens Israels USA-støttede kriger i Gaza og Libanon bare raser videre – finnes det «hundretusenvis av velgere som meg». Hundretusenvis av velgere som føler seg forrådt av Demokratene, partiet som liksom skal være partiet for likhet, mangfold og inkludering, lister han opp.

– Vi føler oss ekskludert nå. Og det kan avgjøre hele presidentvalget.

Stephanie Kelton sitter bak pulten sin på universitetet Stony Brook, ute på Long Island i New York. Den verdenskjente økonomen, som har rådgitt Joe Bidens valgkampapparat, advarer om Donald Trumps snakk om «en indre fiende»: fiender han skal ta et oppgjør med dersom han blir president igjen.

Hun trekker også fram dokumentet Project 2025, der den konservative tenketanken Heritage Foundation har gitt Trump en ferdigsnekra plan for å «Make America Great Again». En del av denne planen handler om å erstatte mange av dem som i dag jobber i USAs viktigste institusjoner.

– Og de peker på universiteter som et av stedene å starte. Det er skremmende saker når man begynner å identifisere folk hvis tenkning gjør dem upatriotiske, til trusler og fiender av staten, sier hun.

– Inngår økonomer som deg inn i kategorien «indre fiende» for Trump og hans folk?

– Skru den av, sier Kelton brått og peker på telefonen som tar opp intervjuet.

– Nyliberalismen­ gisper etter luft. Den er døende.

Klokka er ett i New York City. Tidligere borgermester Rudy Giuliani møtes av jubelrop når han kommer ut av en bil full av Donald Trump- og «America First»-effekter og blir geleidet inn i Madison Square Garden.

Litt bortenfor ruller en pickup pynta med trynet til Trump og flaggene til USA og Israel nedover 7th Avenue. Fra en høyttaler på lasteplanet pumpes en rap-låt med teksten «I 2024 stemmer vi på Trump» utover folkemengden som venter i kø langs fortauene i kvartalene rundt konsertarenaen. Mange har røde Make America Great Again-capser. De strekker armene i været og jubler.

De ivrigste har visst stått i kø siden klokka fem om morgenen. Nå er det tusen på tusen av dem. Det er ennå mange timer til Tucker Carlson, Elon Musk og hovedattraksjonen, Donald Trump selv, skal dukke opp på scenen inne i det verdenskjente lokalet. Hva har han egentlig her å gjøre, i en stat Demokratene uansett alltid vinner? Burde han ikke heller brukt den lille tida som er igjen av valgkampen i en av de avgjørende vippestatene?

En høy, brei mann kommer ropende og glisende nedover fortauet. Han har et Maga-flagg festet til capsen sin og et banner i armene, med påskriften «NYC er Trump-land». Bruce (60) forteller at han egentlig er homofil demokrat, men at det nå er millioner av homser som støtter Trump. Han roper at det er de som er fascistene, det er Demokratene som er fascistene!

– Du skulle vært abortert, din kommunist!

Det var en helt vanlig oktoberdag i Madison, Wisconsin, da noen banket på døra til journalist Ken Klippenstein.

«Hei, jeg er fra FBI», sa den unge agenten som sto utafor.

– Hele greia var veldig merkelig. Han leste en kort uttalelse fra byrået og sa jeg hadde vært et mål for en utenlandsk påvirkningsoperasjon, sier Klippenstein.

Vi treffer ham rett ved leiligheten der det hele skjedde.

– Men det visste jeg jo allerede. Det hadde jeg jo skrevet i saken da jeg publiserte dokumentene om J.D. Vance, sier journalisten.

Den siste tida har 36-åringen ikke bare havnet i bråk med USAs føderale myndigheter. Han klinsjer også med USAs liberale medier og blir kalt «ond» av verdens rikeste mann, Trump-tilhenger Elon Musk.

– De tror FBI ­er vennen vår.  Det tror ikke jeg.

En mann med Maga-cap småløper jublende mellom stolradene i den store kirkesalen i Harrisburg i Pennsylvania. Oppe på scenen gir Elon Musk ham en sjekk på én million dollar. Og så lover Silicon Valley-milliardæren, kledd i svart dress, at han skal gjøre det samme igjen – dele ut over ti millioner kroner – til tilfeldige velgere hver eneste dag fram til presidentvalget.

Det er avgjørende at folk stemmer på Donald Trump, sier han, avgjørende for at ytringsfriheten skal overleve.

Denne scenen i USAs valgkampsirkus skulle vi gjerne sett fra inne i kirkesalen der Musk taler til sin menighet. Men Klassekampens utsendte har nettopp blitt forvist fra kirkas område av Musks private sikkerhetsstyrke.

Det ble forsøkt å appellere til nettopp ytringsfriheten, men den private sikkerhetskontraktøren og to bevæpna politimenn ga beskjed om at vi, journalister eller ei, ikke hadde noen rett til å være på kirkas private eiendom.

Så sammen med hundretusenvis av andre følger Klassekampen nå Musks valglotteri i vippestaten Pennsylvania via tek-oligarkens egen digitale plattform X, på en telefonskjerm i en bil ute på motorveien.

Vil sikre Trump valgseier med feite sjekker og «dark maga»

I Bethesda, en av den amerikanske hovedstadens rike forsteder, bor Thomas Frank midt blant dem han forakter. Den selverklærte venstrepopulisten åpner døra til et brunt murhus, omgitt av en stor hage med høye trær i høstfarger. Rundt ligger andre eneboliger, det ene huset flottere enn den andre.

Frank beskriver bosituasjonen sin omtrent som et sosialantropologisk forskningsprosjekt. Han kan ikke si noe fornuftig om de menneskene han undersøker, uten umiddelbar nærhet til dem.

– Det er ikke noen annen måte å gjøre det på. Du må bo her, sier han.

I den lyse stua står en rød sofa han nylig fikk fraktet hit fra barndomshjemmet i Kansas. Langs veggene står bøker om Franklin D. Roosevelt og amerikansk populisme.

Herfra følger Thomas Frank kampen om hvem som skal innta det amerikanske presidentpalasset, som ligger bare noen kilometer lenger sør. Det han ser, minner han stadig mer om det fenomenet han selv har skapt seg en karriere ved å skrive om: Demokratenes flukt fra arbeidervelgerne og venstrepolitikken nettopp Roosevelt en gang representerte.

– Du frykter Demokratene og Kamala Harris nå gjør samme feil som før?

– Det er et stort problem. Dette vil bety døden!

Fire grå kjøletårn speiler seg i blått Pennsylvania-vann. «Jeg fant en fisk med ett bein i denne innsjøen» har noen tagget på autovernet langs veien, der man kan stå og se over til USAs mest berykta atomkraftverk, Three Mile Island.

Anlegget har vært stengt i fem år. På en gård på like ved selger Liz (60) epler og gresskar. Det er gode tider nå rett før Halloween. Og snart kan alt kanskje bli enda bedre? Stemningen er i hvert fall god etter at det nylig ble kjent at atomkraftverket skal åpnes igjen.

– Vi er superklare og veldig glade, sier Liz.

Krafta skal kjøpes av en eneste kunde: teknologigiganten Microsoft. Selskapet, som ble grunnlagt av milliardæren Bill Gates, er nemlig på desperat jakt etter energi til sin store og kraftkrevende satsing på kunstig intelligens.

– Det var 800 mennesker som jobbet der. Det er mange arbeidsplasser! Så det er fantastisk! Go Bill Gates! sier Liz.

Silicon Valley gir nytt liv til kontroversielt atomkraftverk

En dresskledd delegasjon fra Taiwans militære styrker strener gjennom en enorm utstillingshall midt i Washington D.C. En representant fra det amerikanske militæret leder taiwanerne forbi selvkjørende stridsvogner, tek-nerder og våpenlobbyister, fram til området der California-selskapet Shield AI stiller ut sine nyvinninger: Droner som styres av kunstig intelligens.

En av de ansatte i den amerikanske våpenprodusenten presenterer dronene. Chung Shu-ming, hærsjefen i Taiwan, stiller spørsmål og nikker forsiktig mens han får svarene oversatt. Så oppdager generalen noen tilhørere han ikke vet hvem er.

Det er Klassekampen, som også er her på messa til Association of the United States Army (AUSA), en av den internasjonale våpenindustrienes største samlinger og hjertet i USAs militærindustrielle kompleks.

Vi gjør visst taiwanerne urolige. Et kortklipt og breiskuldra medlem av delegasjonen kommer bort til oss. Han spør hvem vi er.

– Norsk avis? Ok. Men dere kan ikke publisere bilder av generalen, sier han.