Dag Eivind Undheim Larsen

#fff

Samling

Foucault og nyliberalismen

– Skal vi forstå utviklingen i de vestlige samfunnene gjennom de siste tiårene, må vi lese Foucault, sier sosiolog Geir O. Rønning.

Nyliberalisme under lupa

Navnet til den franske historikeren og teoretikeren Michel Foucault har en spesiell klang i akademiske sirkler. Foucaults analyser av fengselsvesen, vitenskap og maktstrukturer, som ble introdusert i Norge på 1970-tallet, regnes som banebrytende.

Med jevne mellomrom blir tekstene til Foucault gitt ut i norsk språkdrakt. Tidligere i år ble bind fire i storverket «Seksualitetens historie» gitt ut i Norge.

Noen av hans mest kjente begreper, som «diskurs» og «biopolitikk», er nærmest blitt en del av standardvokabularet til norske akademikere. I enkelte miljøer har det å kunne påberope seg kjennskap til Foucaults tekning vært ensbetydende med høy anseelse.

Samtidig finnes det kjente akademiske profiler som ikke nøler med å stemple den franske teoretikeren som «tåkefyrste» og «sjarlatan».

– Michel Foucault var en av flere teoretikere som bidro til å svekke de statlige institusjonenes legitimitet, sier filosof Arne Johan Vetlesen.

I etterkrigstidas Frankrike dukket det opp en rekke originale filosofer og samfunnsteoretikere. I en forfriskende og særegen, men også svært intrikat prosa skrev de banebrytende om samfunnsfenomener.

Noen av dem har i ettertid blitt rubrisert som «poststrukturalister» fordi de gjerne satte spørsmålstegn ved etablerte størrelser som sannhet og fornuft. Noen av de mest kjente navnene i denne intellektuelle tradisjonen er Jacques Derrida, Jean-François Lyotard og Michel Foucault.

Sistnevnte er blant annet kjent for sine historiske analyser av galskap, strafferegimer og seksualitet. I 1979 holdt Foucault en forelesningsrekke ved den prestisjefylte institusjonen College de France hvor han gikk løs på et samtidig fenomen, nemlig framveksten av det nyliberale tankegodset. En tenkemåte som i grove trekk går ut på at samfunnet skal organiseres etter markedsøkonomiske prinsipper.

Flere har påpekt at Foucault er svært framsynt i denne forelesningsrekka. I går sa sosiolog Geir O. Rønning til Klassekampen at dersom man skal forstå utviklingen i de vestlige samfunnene gjennom de siste tiårene, må vi lese Foucault.

Foucault gikk løs på staten

– Michel Foucault vendte det døve øret til de negative sidene ved nyliberalismen, sier den fransk-amerikanske filosofen Gabriel Rockhill på telefon fra Pennsylvania i USA.

I det siste har Klassekampen skrevet flere artikler om den franske historikeren og teoretikeren Michel Foucault, som gjennom flere tiår har hatt stor innflytelse på akademikere og intellektuelle over hele verden. Foucault er en omstridt skikkelse, og enkelte har omtalt han både som «sjarlatan» og «tåkefyrste».

For andre er han en banebrytende teoretiker som gjennom sitt særegne begrepsapparat, hvor ordet «diskurs» er det mest framtredende, har gjort originale analyser av historiske fenomener.

Nylig kom tidsskriftet Agora med et nytt nummer som ser nærmere på Foucaults forhold til nyliberalismen – en tenkemåte som i grove trekk går ut på at samfunnet skal organiseres etter markedsøkonomiske prinsipper.

I forrige uke sa sosiolog Geir O. Rønning at dersom man skal forstå utviklingen i de vestlige samfunnene gjennom de siste tiårene, må vi lese Foucault.