Åse Brandvold

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

Samling

Å flagge eller ikke flagge?

Idet Jonas Gahr Støre er på vei ut av lokalene til Oslo Pride, griper Dan Bjørke fatt i ham. Dette er hans siste sjanse til å få fram budskapet sitt til statsministeren.

Mørke skyer over pride

Stolthet, uro og brennende regnbueflagg

Det er tirsdag 18. juni, dagen før Oslo Pride braker løs. På kontoret i Mariboes gate er det hektisk. I første etasje har sikkerhetssjefen i Oslo Pride hatt møte med vaktselskapet Zone Security, kollektivselskapet Ruters beredskapsetat, og politiet. 280 arrangementer over ti dager er gjennomgått, sikkerhetsrutiner er sjekket, viktige beskjeder er gitt.

Statsministeren har hilst på alle. Han har ønsket lykke til. Han har sagt at han berømmer de 500 frivillige som stiller opp for festivalen. Han «heier på» dem.

Som leder av Oslo Pride har ­Bjørke geleidet statsministeren rundt. ­Underveis blir han servert Oslo Prides 50 års-jubileumskake i marsipan. Nå har Støre svelget den siste munnfullen, trykket den siste hånda og må videre.

Bjørke får 20 sekunder mens Støre venter på heisen. Det er siste sjanse til å si noe om utfordringen pride står i – om støtten fra samfunnet på den ene siden, og et mer intenst debattklima og økende motstand mot den skeive bevegelsen på den andre.

– Pendelen svinger som aldri før. Den går mellom to sider som ikke snakker sammen. Hvordan skal vi få roet den pendelen?

Kronikk: Ekkoet etter 25. juni-terroren

Det er Pride-måned og i dag, 25. juni, markerer vi at det er to år siden terrorangrepet i Oslo, som etter alle solemerker var rettet mot skeive. Pride er både en feiring av kampene som er vunnet, men også en anledning til å rette søkelys mot alt som gjenstår. Transpersoner fortjener særlig oppmerksomhet og solidaritet.

Det er nok ingen overraskelse at fiendtlighet mot skeive og transpersoner manifesterer seg tydelig blant politiske ekstremister og religiøse fundamentalister. I høyreekstremistenes verdensbilde er jøder, feminister og såkalte «kulturmarxister» ansvarlige for å bryte ned kjernefamilien og tradisjonelle kjønnsrollemønstre, noe som angivelig vil føre til lave fødselsrater (blant «hvite») og «befolkningsutskiftning». Da nazistene i den Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) marsjerte i Kristiansand sentrum i 2017 tok de til orde å «knuse homolobbyen». «Nazimarsjen» har blitt trukket fram som en kilde til økt bekymring blant skeive.

 ideer om kjønnsmangfold anses av ekstremister som det ultimate tegnet på «degenerasjon» og en «naturstridig» korrumpering av samfunnet. «Vranglæra det er å uttrykke at det finnes flere kjønn er å proklamere perverse ideer som seksualisering av barn og normalisering av pedofili», forfektet en DNM-aktivist til meg i et forskningsintervju. Et annet medlem mener at Pride-parader burde erstattes med «marsjer for gull-, sølv- og diamantbryllup» og «ekte familier».

Ifølge Jules Gill-Peterson, professor i historie ved Johns Hopkins University, kombinerer fiendtlighet mot transpersoner elementer fra homofobi, misogyni, rasisme og klassediskriminering. Historisk har ekskluderende transfiendtlige samfunnsstrukturer presset transpersoner til uformelle sektorer som sexarbeid, noe som har ført til økonomisk utrygghet, dårlig tilgang på offentlige tjenester og høy utsatthet for vold. Poenget til Gill-Peterson er ikke at transpersoner lider av å være trans 

, men transkjønnetheten deres tvinger dem inn i prekære og dårlig stilte sosioøkonomiske posisjoner. Dette gjelder særlig ikke-hvite transkvinnelige sexarbeidere.

ikke reservert for ekstremister. Det er overlapp mellom retorikken som brukes i ekstreme miljø og i allmennheten generelt, særlig når det gjelder uttrykk som «grooming», «seksualisering av barn» og «normalisering av pedofili». Helt fram til 2016 ble det stilt krav om kastrasjon eller annen form for sterilisering for å endre juridisk kjønn i Norge. I mange europeiske land stilles fremdeles dette kravet. Flere steder i USA kan drapspersoner forlange strafferettslig frifinnelse for å drepe en transperson ved å hevde at de mistet forstanden da de «oppdaget» at personen var trans. Dette omtales som «transpanikkforsvar».

Organisasjonen ILGA (International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association) publiserer årlig et «regnbuekart» som undersøker skeives menneskerettigheter i Europa. I gjennomgangen for Norge kan man lese at transpersoner fortsetter å være skyteskiver for en «rasktvoksende antikjønnsidentitetsbevegelse». Dette synliggjøres i fellesrapporten til Riksadvokaten og Politidirektoratet, som viser en drøy tredobling i antall anmeldelser av hatefulle ytringer på grunnlaget «seksuell orientering og kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» etter masseskytingen den 25. juni 2022, sammenliknet med året før.

Ekkoet etter 25. juni-terroren

Kronikk: En politikk for skeives rettigheter

Pride er snart her. Men vi kan ikke bare vifte med regnbueflagg og tro at verden blir likestilt. Med flagget følger et ansvar for å ivareta det skeive miljøet. Pride har alltid vært en kamp for like rettigheter, og det gamle slagordet «Ingen er fri før alle er fri» er fortsatt relevant. For mange vekket terrorangrepet 25. juni 2022 gamle traumer til live og økt frykt for skeives sikkerhet. Minoritetsstress er en tilleggsbelastning minoriteter opplever. Den forårsakes av en rekke faktorer og av frykt for dårlig behandling fra omgivelsene. Skeive møter økende hat og motstand, også i media og i politikken.

Frp-politikeren Jon Helgheim skriver at Fri bedriver undervisning om LHBT-tematikk som ikke er basert på vitenskapelige fakta. Han skriver at «Det er for eksempel feil at det finnes mer enn to kjønn. Det finnes bare mann og kvinne, ikke noe mer». Til Drammens Tidende kaller han det «tull og tøys».

Nylig har KrF fremmet et representantforslag til Stortinget om skolens undervisning om kjønn. Forslaget innebærer å erstatte Fri sitt undervisningsopplegg for lærere med et statlig undervisningsprogram som skal undervise både lærere og elever i en tradisjonell tokjønnsmodell. Både KrF og Frp benekter at kjønnsmangfold eksisterer. Det skaper mer lidelse.

‘Rosa kompetanse’ er uvurderlig for å gi lærere og helsepersonell den kunnskap de trenger for å møte og støtte skeive elever på en god måte, og å lære andre elever om skeive. Rødt vil fortsette å støtte slike opplegg i møte med nye diskusjoner om at det er skadelig for barn å få kunnskap om skeiv tematikk.

Den siste nasjonale levekårsundersøkelsen blant skeive som kom i 2020, viser at dobbelt så mange skeive personer rapporterte symptomer på psykiske plager, sammenlignet med resten av befolkningen. Skeive individer rammes oftere av depresjon, angst, selvskading og selvmordstanker. Disse forskjellene i mental helse er tydeligere blant skeiv ungdom, der skeive ungdommer hadde en høyere forekomst av psykiske helseproblemer. Resultatene understreker at utfallene er knyttet til diskriminering. En kartlegging av tilbud for skeive viser at seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er lavt prioritert og at det skjer lite tverrfaglig samarbeid. Manglende bevissthet og prioritering gir ubevisst og indirekte diskriminering av skeive. Det er paradoksalt hvis den instansen som skal forbedre helse, i stedet forverrer statusen for allerede sårbare individer. Skeive personer har også høyere sannsynlighet for å utvikle overvekt, trene mindre og ha dårligere kosthold, noe som igjen øker risikoen for å utvikle kroppslige helseplager.

Å anerkjenne skeive på en aksepterende og støttende måte, kan potensielt bidra til å minske forekomsten av mental uhelse og selvmord hos skeive. Helsepersonell som oppmuntrer skeiv ungdom til å diskutere opplevelsene sine, kan redusere negative helsekonsekvenser ytterligere. Helsepersonell bør være klar over forekomsten av helseproblemer i det skeive miljøet. Men helsepersonell må også ha dypere kunnskap om hvordan de høye stressnivåene grunnet i minoritetstilhørighet påvirker helsa negativt. Ulikheter og forskjeller innen helse er ikke bare basert på individuelle faktorer, som biologi eller atferd. De påvirkes også av sosiale og strukturelle former for diskriminering, stigma og undertrykkelse.

En politikk for skeives rettigheter

– Ingen er like, men alle er like viktige. Alle har ulike egenskaper. Det er vi stolte av, og det vil vi feire.

Åttendeklassingene Maria Kamara og Maria A. Hole snakker høyt og ­tydelig foran alle elevene i gymsalen på ­Kjøsterud ungdomsskole i Drammen. Scenen er pyntet med pride-flagg. Jentene har på seg hver sin blå genser. Det er en del av konseptet for mangfoldsuka på skolen. Hver dag markeres med en ny farge fra regnbuen i flagget. Blå symboliserer «harmoni». Pride betyr stolthet.

Harmoni er det også blant den mangfoldige elevgruppa som lytter konsentrert til det som blir sagt fra det elevstyrte arrangementet.

Skoleelevene har på seg caps, hijab og turban. Noen har med seg pride-effekter.

– Vi er stolte av oss selv, stolte av hvem vi er, av kulturen vår, troa vår, språket vårt og lidenskapene våre. Og ikke minst at vi tør å vise oss fram, sier Maria Kamara høyt i mikrofonen.

Feirer pride med felles flaggdag

Hundre foreldre i bydel Grorud skrev under på et ­opprop mot pride i ­barnehagen i mars. Nå har bydelen konkludert: Alle barnehagene i bydelen skal likevel flagge med pride-flagget i perioden 19. juni til 29. juni.

Det har fått Eden Abraham Paalgard til å velge å holde barnet sitt hjemme hele pride-uka.

– Når majoriteten av foreldrene ikke ønsker at pride skal markeres, lurer jeg på hvem sitt behov barnehagen ønsker å dekke? For meg blir det veldig tydelig at dette styres av voksnes politiske ønsker, og ikke hva som er best for barna, sier hun.

Paalgard er ikke aleine. Hun kjenner til fire familier i bydel Grorud som vil gjøre det samme.

Men skal vi tro den nystartede foreningen Foreldre.net er det mange fler.

Holder barna hjemme fra pride

Når årets prideparade skal gå av stabelen i Oslos gater, blir det med snikskyttere på takene langs paraderuta.

Det var noe av det som kom fram i retten i går da daglig leder for Oslo pride Dan-Åsmund Bjørke og lederen for Oslo pride da angrepet skjedde 25. juni, Inger Kristin Haugsevje forklarte seg.

Begge beskrev hvordan skeive over hele landet føler seg utrygge og mer utsatt etter 25. juni.

Langt flere enn dem som var i området der skuddene falt, er rammet, ifølge Haugsevje.

– Det er bare en liten brøkdel av dem som har fått livene snudd på hodet etter hendelsen, sa hun.

– Fra da av har hver dag i Oslo pride handlet om denne skytingen, sa Dan-Åsmund Bjørke,

Forandret pridemiljøet

I morgen starter rettssaken mot gjerningsmannen som drepte 2 personer og skadet 23 natt til 25. juni 2022.

Mens forberedelsene til rettssaken har pågått, har det også foregått et viktig arbeid i resten av samfunnet.

Noen timer etter terrorangrepet koplet PST hendelsen til ekstrem islamisme. Da fikk Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn fart på seg.

– Dagen etter var alle de religiøse lederne for medlemssamfunnene våre utenfor London pub og la ned blomster. Allerede da begynte vi å bygge dialogen, sier hun.

I dag går Joys over i ny stilling som generalsekretær i Caritas Norge etter å ha styrt Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) i åtte år.

Åpnet dialog mot pride-hat

Mer enn hundre personer i bydel Grorud har ­undertegnet et opprop som har til hensikt å få barnehagene i bydelen til å revurdere sin deltakelse i pride. Oppropet er skrevet av småbarnsmor Eden Abraham Paalgard.

– Hvis vi tar pride på alvor som en politisk markering, har den ingenting i barnehagen å gjøre, 

Flere har reagert på utspillet hennes. Anna Dåsnes, leder i Oslo, Venstre reagerer sterkt. Utspillet minner henne om et liknende foreldreopprør i fjor, som hun mener kom altfor tett på 25. juni-terroren året før. Tirsdag neste uke starter rettssaken mot gjerningsmannen som skjøt og drepte to personer og skadet minst 21 natta før prideparaden i Oslo.

– Skeive miljøer er under et økende press, så det er viktig at skole og barnehager som fellesarenaer er tydelig på de verdiene som er forankra i planverket for barnehagen og skolen, sier Dåsnes.

Også Rødt-politiker i Oslo bystyre og tidligere folkevalgt i Grorud Mari Rise Knutsen reager. Hun var en av initiativtakerne til at Grorud bydel vedtok å markere pride. Hun tror barnehageforeldre reagerer fordi verdigrunnlaget for feiringen er blitt for dårlig formidla.

– Vi har et ansvar for å gjøre barnehagens innhold og oppgaver kjent. Hvordan det manifesterer seg og hva det innebærer i den praktisk pedagogikken, må begrunnes godt, sier Knutsen som selv er skeiv og jobber i en barnehage i en annen bydel

Gir ikke elever pride-fritak

I løpet av juni måned heiser flere barnehager i landet regnbueflagget og feirer retten til å «elske den man vil» og «være den man er».

Grorud er en av flere Oslo-bydeler som har vedtatt at alle tjenestene i bydelen skal markere pride. Bydelen oppfordrer òg til flagging på offentlige bygg.

– Hvis vi tar pride på alvor som en politisk markering, har den ingenting i barnehagen å gjøre.

Det sier Eden Abraham Paalgard. Vi treffer henne i nærområdet hennes på Romsås, øst i Oslo. Til daglig jobber hun som barneskolelærer, men for tida er hun i mammapermisjon med sitt andre barn. Paalgard er foreldrerepresentant i den kommunale barnehagen der hennes eldste barn går.

Hun har skrevet et opprop for foreldre i bydelen.

Vil avlyse pride-feiring i barnehagen

Trondheims skeive feirer denne helga pride mot et mørkt bakteppe: På 21 av barne- og ungdomsskolene i byen er det gjort hærverk mot prideflagg.

– Dessverre ser vi at mange ikke ønsker at skeive skal synes i samfunnet og ha frihet til å leve sine egne liv, sier Eivind Rindal, leder av Trondheim Pride.

Flagg har blitt tatt ned, fjernet eller brent på skolegårder. Der flagget ble fjernet, har skolene heist nye flagg, som også har blitt fjernet, til kommunens lager av prideflagg nå er tomt.

Tidligere i uka har det vært pridearrangementer rundt om i Tronheim, og lørdag formiddag går byens store parade.

– Jeg tenker at dette er alvorlig. Det å brenne eller rive i stykker flagg er en aggresjon. Symboleffekten av denne aggresjonen er direkte og tydelig. Her vil man viske ut og fjerne den fysiske påminnelsen om at vi lever i et mangfoldig samfunn. Det er skummelt og gjør vondt, sier Rindal.