Emma Tollersrud

Siv Johanne Seglem

Ida Bakken

#fff

Ord er ut, hjerter er inn. Men kan det bli i meste laget?

For hjertet er livet enkelt: Det slår så lenge det kan. Så stopper det, skriver Karl Ove Knausgård i «Min kamp». Men utenfor kroppen har ikke hjertet det enkelt. Det slenges rundt i tide og utide. Hjertet skal selge ting, vinne velgere og avslutte samtaler.

Hvor mange hjerter har du fått i dag? De har inntatt arena etter arena. I meldingsdialogen på Finn.no eller Tise kommer det nå hjerter fra vilt fremmede. Hjertene kommer også i internmeldinger på jobb, fra forsikringsselskaper, fra Foodora og fra blogger om barnemat. På bursdager kommer hjerter i alle farger og i store buketter, men de færreste ringer til hverandre. Nå er det ut med ordene, inn med hjertene.

Man må undre seg hva han tenker i dag, Shigetaka Kurita, japaneren som tegnet den første hjerte-emojien for meldinger. Da den ble introdusert på personsøkeren Pocket Bell i 1995, eksploderte salget blant unge japanere. På en seinere versjon av personsøkeren var hjertet fjernet, og salget stupte så fort at selskapet var nødt til å ta det tilbake. I 1999 ble Kurita satt til å tegne et sett med totalt 176 emojier til personsøkeren, som er regnet som forløperne til dagens emojier.

Drøyt ti år seinere ble de for alvor en del av folks hverdag gjennom Apples Iphone. Allerede i 2014 ble hjertet ansett som det mest brukte ordet i verden av Global Language Monitor. Det røde hjertet er nå den nest mest brukte emojien globalt etter emojien som gråter av latter.

Da Facebook i 2017 lanserte muligheten til å reagere på meldinger, fikk emojiene en renessanse. For teknologigiganten ble det en suksess: Over to milliarder reaksjoner ble sendt på bare to måneder, ifølge selskapet. Slik snek emojiene seg inn i språket på nytt. Hjertene ble strødd rundt, ikke bare mellom kjærester eller nære venner.

Blant venner kan det røde hjertet si «jeg skjønner», «du er flott» og «jeg har ikke tid til å si noe mer» eller «jeg vet ikke hva jeg skal si». Eller det kan være den perfekte måte å avslutte en samtale på og komme unna med et ikke-svar. Hjertet brukes også passivt-aggressivt: «Fikk du sjekket opp dette? Hjerte.»

På sitt beste kan hjertene kanskje løsne opp i fastlåste relasjoner, i familier der følelser har blitt feid under teppet? Eller er hjertet tømt, er det «bare en fluelort», som språkprofessor Helene Uri sier?

Hjerte­sukket

Mari Brenna Vollan

Line Ørnes Søndergaard

tegning

#000

Martin drømmer om dame og familie: Er det håp for en ingeniør i allværsjakke?

Martin så på bilder av den ene smilende jenta etter den andre. Ingeniøren hadde logget seg på sjekkeappen Tinder etter at det ble slutt med kjæresten. Det var våren for fire år siden, han var pandemi-isolert og hadde lyst til å møte noen.

Kanskje var det noen der som også likte å reise, diskutere politikk eller som lo høyt av satireserien «Yes Minister»?

I appen valgte Martin vekk dem som åpenbart solgte sex eller virket i ubalanse, men ellers var han positiv til de fleste. Likevel var det veldig sjelden at ordene «It’s a match!» lyste over skjermen, bekreftelsen på at noen du har likt, har likt deg tilbake.

Martin er ikke bare interessert i politikk og satire. Han er også en type som liker harde fakta. Etter tre måneder bestemte 36-åringen seg for å sjekke hvordan det faktisk sto til. Han hadde hørt om et program som kunne forvandle data fra Tinder-appen til håndfast statistikk.

Søstera hans mente at problemet var at han var for kresen. Med ønske om å motbevise henne og å få bekreftet egne antakelser, hentet han ut en såkalt json-fil fra Tinder.

Han sendte fila inn i dataprogrammet en julidag i 2020. Da dukket det opp noen triste tall på skjermen:

På tre måneder hadde Martin sveipet til høyre (ja) på 2302 damer. Av dem fikk han 28 treff. Med andre ord: 1,2 prosent av dem han var interessert i, var interessert i ham.

Ingeniøren stoppet ikke der. Han gikk gjennom samtalene han hadde hatt på Tinder i den samme perioden. Så fikk han laget et flytdiagram over de siste månedenes forsøk på å finne noen.

Av de 28 som hadde vist interesse, fikk han svar fra 12. De fleste samtalene ebbet ut, men to kvinner hadde lyst til å møte ham. Og enden på de visene? Begge avlyste avtalen dagen før.

Jeg trenger ikke et superspennende liv, men vil nok finne veldig mye glede i å være der for familien min

Fars­figuren

Ta testen: Er du tindertroll eller sengesosialist?

Hvem er du i soverommets kjønnskamp?

Anniken C. Mohr

«Filleristing»-saker kan bli gjenopptatt: Full strid om vold mot barn

En sommerdag i 2016 haster en ambulanse av gårde til Ullevål sykehus i Oslo. På en båre i bilen ligger en ti uker gammel gutt med pustemaske. Faren hans ringte 113 da sønnen plutselig ble slapp og livløs.

På akuttmottaket på Ullevål får gutten kramper. Legene beslutter raskt å legge ham i kunstig koma. De får tatt CT-bilder av hodet hans. En drøy time etter telefonen til 113 står foreldrene på akuttmottaket og ser på at sønnen svever mellom liv og død.

Bildene av guttens hode viser at han har en blødning i hjernen. I løpet av 26 minutter får legene operert inn en trykkmåler i hodet. De stusser over det de ser. Babyen har en livstruende blødning inne i hodet, men ingen ytre skader. Funnene passer ikke med hva foreldrene har fortalt, mener overlegen.

I dag, sju år seinere, har tre jurister, en revisor og en overlege en tung jobb foran seg. De sitter i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Gjenopptakelseskommisjonen har vært i hardt vær det siste året, etter Baneheia-skandalen. Nå står de overfor det flere leger og advokater mener er nye justismord.

På bordet deres ligger minst fem saker der noen mener seg uskyldig dømt for å ha filleristet et barn eller påført det hodeskade. Klassekampen er kjent med at minst én annen begjæring er på vei.

Spørsmålet er om de medisinske ekspertene retten har lyttet til, har tatt feil.

«Filleristing» er fagfolkenes eget begrep. På helsestasjoner landet rundt blir nybakte foreldre advart om hvor farlig det er å riste et spedbarn, typisk i frustrasjon over at barnet gråter eller nekter å sove. Ifølge den etablerte teorien kan kraftig risting medføre tre bestemte skader i spedbarnets hode. Funnene omtales som «triaden». Når leger har gjort disse tre funnene, har de ofte konkludert med at skadene har oppstått ved filleristing.

Her det drøssevis av uskyldige som er blitt dømt

De svakestes rett

Line Madsen Simenstad

Stadig flere barn henvises til psykiatrien med mistanke om ADHD. Overlege Henriette Sandven har en dårlig magefølelse.

Er det noen som vet hva kjernesymptomene på ADHD er?

Overlege Henriette Sandven ser utover møterommet hvor en gruppe legestudenter sitter samlet.

– Uoppmerksomhet, sier en av studentene.

– Akkurat! sier Henriette Sandven og skriver stikkordene med rød tusj på tavla bak seg.

Sandven er overlege ved Norges største barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (bup), som ligger på Mortensrud i Oslo. Denne torsdagen er en gruppe legestudenter på besøk hos Bup Oslo Syd for å få et innblikk i livet på en bup. Og livet her på denne klinikken – som så mange andre rundt i landet – det handler mer og mer om de fire bokstavene ADHD.

Sandven foreleser om hva ADHD er, hvordan det oppdages og behandles, men hun kommer stadig over på et annet tema, nemlig hva ADHD 

 er fem år gamle gutter, som er for umodne for skolen, 

 er den uoppmerksomheten som vi alle sliter med, omringet av skjermene våre. Ikke tenåringen som får 3’ere på skolen, men har ressurssterke foreldre, som har konkludert med at en diagnose må være årsaken til de middelmådige karakterene.

– Jeg har vært med på å stille mange av disse diagnosene. Men nå begynner magefølelsen min å bli urolig. Jeg frykter at vi skyver diagnosene foran barnet, og at vi snevrer inn rommet for normalitet, sier Sandven.

Vi gjør umodenhet til en psykisk lidelse

Uroens tid

Gunnar Wiederstrøm

Ole Magnus Rapp

Simen Tallaksen

Lars Vegstein

Nord-Norge har vært Arbeiderpartiets politiske hjemmebane i alle år. I 2015 fikk partiet 53 av 87 ordførere i de tre nordnorske fylkene, Senterpartiet fikk 13. Det skal Senterpartiets ordførerkandidater snu på hodet. I dag starter forhandlingene om posisjoner i de 80 kommunene som er igjen i Nord-Norge etter kommunereformen.

Senterpartiet stiller med sterke kort etter et valg der partiet har gjort det svært godt i nord, mens Arbeiderpartiet har gjort det tilsvarende dårlig. Det påvirker ambisjonene til Senterpartiets toppkandidater.

– Vi skal ha ordførerklubba og det skal være avklart denne uka. Vi er veldig optimistiske etter å ha plukket stemmer både på høyre- og venstresida, sier Jon Erland Balto, førstekandidat i Tana i Troms og Finnmark.

Der møter Balto tøff motstand. Tidligere nestleder i Arbeiderpartiet Helga Kleiva Pedersen er partiets ordførerkandidat i Tana.

I Berlevåg i Troms og Finnmark, der Ap fikk 74,8 prosent kommunevalget i 2015, satser førstekandidat i Sp Frank-Tore Nygård på et skifte.

– Ap har hatt reint flertall. Da smuldrer lokaldemokratiet opp nokså hurtig. Befolkningen har bestemt seg. Det må bli et skifte, sier Nygård.

Klassekampen har vært i kontakt med Senterpartiets førstekandidater i 75 av 80 kommuner i Nord-Norge. Alle ble intervjuet før de endelige valgresultatene forelå. De er spurt om:

«Folk er forbanna, for å si det på godt nordnorsk»