Oljefondets etiske retningslinjene er under press, men det finnes en mye større underliggende risiko. Som hele resten av aksjemarkedet er fondet overinvestert i amerikanske tek-aksjer. Denne bobla har begynt å få alvorlige sprekker.
Forrige uke gikk selskapet Character.AI konkurs. Det kan sammenlignes med Pets.com-konkursen som regnes som starten på dotcom-krasjet i 2000. Pets.com skulle selge dyremat på nett, i dag en relativt hverdagslig ting, men det var verdsatt til milliarder uten å ha tjent en eneste dollar. Det samme gjelder de fleste KI-oppstartsselskapene i dag. De har ofte millioner av brukere, men kostnadene er større enn hele omsetningen til selskapet. For Character.AI, som med Pets.com, så er det begrenset hvor lenge man kan drive for investorenes regning.
Også datasenter-investeringene vakler. Forrige uke mislyktes børsnoteringen for Firmus, et selskap som lovte å bygge Australias største KI-datasenter, og andre selskap som Aker-eide Nscale sliter også. Det er nemlig ikke bare i Norge at det er en enorm overinvestering i datasenter. Mange av «datasentrene» i denne investeringsboomen er lite annet enn tomme tomter med løfte om å bygge datasenter, sammen med kjøpsordre for GPU-brikker fra NVIDIA.
NVIDIA er en av hovedinvestorene bak Firmus og i veldig mange andre lignende selskaper. Disse selskapene lover å kjøpe brikker fra NVIDIA, med penger fra NVIDIA!
Denne sirkel-investeringen gir NVIDIA pene salgstall og høyere aksjekurs. NVIDIA er nå verdens mest verdifulle selskap. Og indeksfond, som Oljefondet og andre store pensjonsfond, løper etter de høye aksjekursene.
«Oljefondets egen stresstest viser at rundt 50 prosent av aksjeverdiene i fondet vil bli borte hvis KI-bobla sprekker»
Det kan ikke fortsette. Løftene om å bygge enorme datasenter med milliardinntekter fra selskap som Character.AI holder ikke i lengden. Oljefondets egen stresstest viser at rundt 50 prosent av aksjeverdiene i fondet vil bli borte hvis KI-bobla sprekker.
Oljefondet klarte seg likevel bra etter tapene i forrige finanskrise og har vokst enormt siden. Finanskrisa i 2008 ble nemlig «fikset» med lave renter og redningspakker som ga ny vekst i amerikanske aksjemarkeder. Hovedvekten av denne veksten kom i tek-sektoren, som også er den eneste som vokser i amerikansk økonomi dag.
Problemet er at tekselskapenes vekst ikke bare bygger på lave renter, men også på USAs politiske makt. Siden 90-tallet, da Clinton-administrasjonen åpnet internett for kommersielle aktører, har USA brukt sin innflytelse til å sikre tekselskapenes tilgang i resten av verden. I bytte mot gode handelsvilkår og sikkerhetsgarantier fikk amerikansk teknologi dominere verden.
Tollmurer og fadesen med Hormuzstredet gjør at land verden rundt ser seg om etter andre handelspartnere og sikkerhetsgarantister, og mange vil kvitte seg med teknologisk avhengighet. Tek-gigantenes politiske fortrinn blir altså borte, og dermed også mulighetene for ny vekst.
Verre er det hvis redningen for amerikansk økonomi etter det neste krasjet ikke blir enda en ny runde med vekst for aksjeindeksene. Populister, til høyre eller venstre, vil kanskje prioritere vanlige amerikanere denne gangen? Eller kanskje bare Trump ikke er rett mann til å få amerikansk økonomi på fote igjen?
80 prosent av Oljefondet er investert i USA. Det er dermed et veddemål på at de amerikanske finansmarkedene kan sikre oljeformuen for fremtidige generasjoner med nordmenn. Dette veddemålet er ikke avhengig av Nicolai Tangens teft for gode investeringer, men at USA er politisk og økonomisk stabilt. Vi vedder altså det som sikrer en fjerdedel av statsbudsjettets inntekter på et stabilt USA.
