Ryster Sverige: – En varslet katastrofe». «Påstander om valgjuks ryster svensk politikk». Overskriftene er hentet fra henholdsvis Dagbladet og Aftenposten.
Saken dreier seg om etterspillet etter valget i Sverige, som ble avholdt 13. september. I Dalarna fikk en kandidat fra Vänsterpartiet, Mohamed Abdulkadir Ali, som sto et stykke nede på riksdagslisten, 648 personstemmer. Det var nok til å gå forbi listetoppen i Dalarna og bli valgt til Riksdagen.
Det som har skapt overskrifter i Sverige – og videre i Norge – er opplysninger som kom fram etter valget. Politiets antikorrupsjonsenhet hadde mottatt en anmeldelse rettet mot noen personer med somalisk bakgrunn i Borlänge. Det er framsatt påstander om forhåndsutfylte stemmesedler (noe som ikke er ulovlig), transport til valglokaler (ikke ulovlig) og uttak fra minibanker (ikke ulovlig) for å betale enkeltpersoner for å stemme på en bestemt måte (strengt ulovlig). Etterforskningen ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Nå er den gjenopptatt.
I skrivende stund har ingen blitt siktet for lovbrudd. Og ifølge Borlänge kommune er det ingen tegn til juks ved et utpekt valglokale. Tre personer har vært gjenstand for etterforskning. Mohamed Abdulkadir Ali er ikke en av dem. Dette har ikke hindret en massiv mediekampanje. Avisen Aftonbladet klarte å komme med overskriften: «Mohamed Ali (V): Innrømmer ikke skyld», med et stort bilde av nevnte Ali, som altså ikke er under etterforskning for noen forbrytelse.
Ingen som har uttalt seg om saken, har hatt noe annet standpunkt enn at enhver mistanke om problemer rundt valgprosessen må undersøkes. Samtidig kan man ikke forstå det virkelig dramatiske som nå skjer i Sverige, hvis man ikke klarer å sette etterspillet inn i en sammenheng.
Etter forrige valg i Sverige, i 2022, analyserte FOI, Totalförsvarets forskningsinstitut, propaganda og debatt på nettet. De konstaterte at diskusjonene om valgfusk «ble drevet fram av et fåtall innflytelsesrike kontoer på Twitter og av visse alternative medier», blant annet ved hjelp av «ikke-autentisk aktivitet på sosiale medier».
Også fire år tidligere ble det spredt påstander om valgfusk. Også den gangen spredte de seg over grensen, via ytre høyre-medier som Resett og document.no, og Facebook-grupper som «Vi som ønsker Sylvi Listhaug som statsminister». Faktisk.no kunne den gangen, altså i 2018, oppsummere med at «noen av påstandene er åpenbart grunnløse, mens andre har ført til nærmere undersøkelser og etterforskning.»
Det var ikke da, og det er heller ikke nå, noe som tyder på annet enn at svenske valg er sikre og rettferdige. Dette gjelder uansett hvordan enkelte mistanker om uregelmessigheter i årets valg blir oppklart.
Det som har endret seg, er at ytre høyres posisjon har beveget seg fra den politiske periferien inn mot det etablerte. Sverigedemokraternas Jimmie Åkesson forberedte scenen allerede dagene før valget ved å utbasunere at de rødgrønne partiene «reiser rundt og mobiliserer i moskeer» og at dette kunne bli «det første valget i historien som avgjøres av den muslimske innvandringen». Det er innenfor denne tolkningsrammen at både faktiske hendelser, fordomsdrevne situasjonsbeskrivelser og udokumenterte rykter har blitt presentert.
«Ingen er blitt siktet for lovbrudd, og ifølge Borlänge kommune er det ingen tegn til juks ved et utpekt valglokale»
I Svenska Dagbladet – grunnlagt i 1884 og lenge en sentral kraft mot allmenn og lik stemmerett i Sverige – hadde man for eksempel allerede før valget kastet mistanke over politisk arbeid for å mobilisere folk i de etnisk mangfoldige arbeiderklassestrøkene i storbyene. Lederartikkelen fulgte opp dette etter valget, med enkelte anonyme valgfunksjonærer som uttrykte bekymring over at mange eritreiske kvinner fra en kristen menighet hadde ankommet valglokalet samtidig, eller ganske enkelt at det hadde føltes som «Midtøsten».
Slike forhold ble nå viktigere enn valgkommisjonens samlede vurdering om at det «ikke var registrert avvik som ga grunn til advarsler om ulovlig innblanding i stemmegivningen».
Skiftet handler om narrativ og proporsjoner. Det er ikke en detalj her, det er hovedpoenget. Det vi ser, er klassisk forakt for demokratiet – skepsis mot at personer fra lavere samfunnslag skal påvirke samfunnsutviklingen – som gjenopplives med rasistiske konspirasjonsteorier om «befolkningsutskifting», og med sterk støtte fra den bunnløse islamofobien som omgir støtten til Israels pågående folkemord.
I Sverige konstaterer FOI at de ser lignende aktiviteter som ved tidligere valg: «I to–tre måneder har det hele tiden vært en underliggende fortelling om en delegitimering av stemmeretten til visse grupper», sier forskeren Mattias Svahn.
Etter fire år med mistro mot svensker med innvandrerbakgrunn har flere enn tidligere fra denne gruppen funnet veien til valgurnene. Valgdeltakelsen blant økonomisk utsatte – uavhengig av bakgrunn – er fortsatt betydelig lavere enn i overklassens segregerte enklaver. Men for den som er vant til privilegier, kan selv små bevegelser blant samfunnets mindre bemidlede framstå som truende.
Det vi ser i Sverige – i likhet med i USA – er en høyreside der langt mer veletablerte krefter enn før er villige til å undergrave tilliten til valgsystemet. Dette utgjør en trussel mot grunnleggende demokratiske framskritt som en gang ble vunnet gjennom kamp. Trusler som nå må forstås og bekjempes.
Oversatt av Lars Nygaard
