En kongelig begravelse kan få det til å sitre i huden til en teaterviter: Symbolene, koreografien, dramaturgien, musikken, ordene, og ikke minst menneskene, utgjør en teaterforestilling som er større i omfang og påvirkning enn dem vi vanligvis ser. Kong Haralds gravferd var en oppvisning i effektiv utnyttelse av skillet mellom scene og sal, der det som ble iscenesatt, var den store fortellingen om Norge. Resultatet er en symbolmettet, rituell performance som styrker monarkiets posisjon og lar oss alle bli sett av kongen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
