DebattLesning

Lesekrisen begynte lenge før skjermen

Zeshan Ullah Qureshi (PhD-stipendiat og forsker, MF ­vitenskapelig høyskole)
KRITISK: Theodor W. Adorno. KRITISK: Theodor W. Adorno.

De nye Pisa-tallene er svært alvorlige. 34 prosent av norske tiendeklassinger i 2025 ble klassifisert som lavtpresterende i lesing. Sammenlignet med 2022 har prestasjonene falt i matematikk, lesing og naturfag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skole

Pisa og pandemi­ge­ne­ra­sjonen

Hadde den langvarige stenginga av skoler under pandemien ingen innvirkning på hva de berørte årskullene lærte? Jeg synes det er underlig at ingen stiller det spørsmålet i de mange artiklene om dårlige resultater i både leseferdigheter og andre fag. Har både eksperter og journalister alle glemt at skolene var mer eller mindre stengt i en lang periode? Hvorfor bruker vi store summer på dyre skolebygg hvis barna lærer like godt hver for seg hjemme?.

Helge G. Galtrud
Hjemmekontor

Vi lager ikke barn over e-post

De siste ukene har det vært oppmerksomhet rundt at store banker som DNB og Nordea ønsker å stramme inn på bruken av hjemmekontor. De skal nå gå fra å ha mulighet til å ta to dager i uka til å nå måtte spørre sjefen hver gang. Dette gjør de mot de ansattes vilje, fordi de vil og de kan. Forskning tilsier at det er optimalt med rundt to-tre dager hjemmekontor for produktivitet, som var praksis, fordi det også ivaretar det spontane samarbeidet og kompetanseutveksling. IMF er enig. Det gjør det lettere å beholde de ansatte også. Så hvis det ikke er produktivitet og de ansatte det handler om, kan man bare spekulere om det handler om behov for kontroll eller at man må berettige egen eksistens som sjef som gjør at disse bankene strammer inn.

Espen Emil Thygesen
Barnevern

Vågslid tar ikke de nødvendige grepene

Når barne- og familieminister Lene Vågslid vil forsikre Klassekampens lesere om at kriminelle skal ut av barnevernet, glemmer hun det mest åpenbare tiltaket. Ser ikke Vågslid at ved å slippe til profittmotiverte aktører i barnevernet øker faren for kriminalitet? A-krimsentre meldte allerede i 2016 at barnevernet var utsatt for kriminelle aktører. Problemene har med andre ord vært kjent for flere regjeringer over et helt tiår. Både Vågslid og de kommersielle selskapenes talerør fra NHO Geneo, Karita Bekkemellem, ønsker nå mer kontroll og et større byråkrati. Dette til tross for at dette ikke er noen garanti for at kriminelle verken oppdages eller stoppes. A-krimsenteret i Tønsbergs rapport viser tydelig hvordan kriminelle aktører systematisk omgår kontroll. Den peker på strukturelle problemer når barnevern drives som et marked.

Remi Sølvberg