Dikt

Tidens skarpe tann

Wencke Mühleisens diktsamling byr på litt åpenbare innsikter formulert med varme.

KRIG: Wencke Mühleisens dikt er både personlige og arkivariske. FOTO: JULIE PIKEKRIG: Wencke Mühleisens dikt er både personlige og arkivariske. FOTO: JULIE PIKE

Wencke Mühleisen

Det er krig og jeg er krigen

Gyldendal 2026, 80 sider

Krig er et slående diffust og presist begrep på én og samme tid, slår det meg etter å ha lest Wencke Mühleisens diktsamling «Det er krig og jeg er krigen». Tittelen illustrerer to av de mulige betydningene: som (geo)politisk situasjon og som psykologisk tilstand. Det er sistnevnte, den indre krigen, opplevelsen av hardhendt uro, som er gjennomgående i Mühleisens samling. Samtidig er denne uroen unektelig et resultat av åpne porer mot nyhetsbildet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Litte­ra­tur­kri­tikkens historie er gjennom­syret av krise­be­skri­velser. Men Sissel Furuseth tror neppe kritikken dør med det første.

Essay

Tale til Bokma­ga­sinet på 20-årsdagen.

Kommentar

De siste årenes litterære strøm­nin­ger viser at forholdet mellom menneske og natur kan tenkes mindre hierarkisk.