Pernille Hansen har delt denne artikkelen med deg.

Pernille Hansen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Drivstoff­avgift til fordeling!

Bensinavgift treffer blindt, og rammer folk med lave inntekter hardest. Samtidig er skadene av global oppvarming stadig synligere i nyhetsbildet – også de rammer fattige hardere. Ekstrem tørke ett sted, katastrofeflom et annet. Skogbranner og hetebølger – nye rekorder settes stadig oftere. Det haster å omstille oss vekk fra fossil energi, og da må avgiftene opp. Dermed oppstår et umulig dilemma mellom sosial rettferdighet på den ene siden, og rettferdighet for verdens fattige og framtidige generasjoner på den andre. Hvordan gjør vi det globalt nødvendige politisk mulig i et demokrati som vårt?

Dilemmaet har en løsning: Det må koste mer å forurense, og pengene må fordeles ut igjen. Arbeiderpartiet og Venstre har begge landsmøtevedtak som åpner for avgifter med omfordeling, og de rødgrønne støttepartiene MDG, Rødt og SV har foreslått slike i sine alternative statsbudsjetter i flere år, om enn med litt ulike navn og inntektsgrenser.

Naturvernforbundet oppfordrer budsjettpartnerne til å jobbe fram et felles forslag, fordi bare en ordning med kraftig omfordeling vil redusere både inntektsforskjeller og utslipp samtidig.

En kraftig avgift på flydrivstoff med flat utbetaling til alle vil gi netto inntektsøkning for alle som flyr lite eller aldri – og det er mange. Den lille andelen jetsettere som står for mesteparten av flytrafikken, vil rammes hardest – og vi finner ikke mange av de fattigste i samfunnet vårt blant dem. Praktisk talt alle varer og tjenester har medført forbrenning av fossil energi i produksjon eller transport, så de med høyest forbruk (og høyest inntekt) vil betale mer inn enn de får igjen når avgiftsinntektene fordeles likt tilbake. De med minst fotavtrykk (og generelt mindre å rutte med) vil gå i pluss.

Nå som veiavgiften er gjeninnført, kommer dieselbrølet tilbake. I denne kritiske tida for klimakutt vil Naturvernforbundet innstendig oppfordre de rødgrønne partiene til å møte krav om avgiftskutt med en CO2-avgift som tilbakebetales. Partiene må vise at de tar både klimaet og forskjells-Norge på alvor. Da bør CO-avgiften ha et nivå som både gir merkbar tilbakebetaling på konto hver enkelt hver måned, og effektive utslippskutt.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Barnevernet

De kriminelle skal ut av barne­ver­net

Barn i barnevernet er noen av de mest utsatte barna i Norge. Det er fellesskapets oppgave å ta godt vare på dem. Useriøse og kriminelle aktører har selvsagt ingenting å gjøre som ansatte eller eiere i barnevernet. Rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg er alvorlig. Den viser at tre selskaper med godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon har hatt personer med koblinger til kriminelle miljøer i sentrale roller. To av dem har hatt ungdommer boende hos seg. I tillegg er det avdekket kriminelle aktører hos ytterligere 13 selskaper som leverer tjenester innenfor barnevern, helse og omsorg til stat og kommune.

Skole

Pisa og lærebøkene

Norske elevers kunnskaper går ikke bare nedover. De går mer nedover enn land det er naturlig å sammenligne seg med, skal vi tro Pisa-tallene som ble presentert den 8. september. Mye kan sies om Pisa-testene, hvordan de måler kunnskap og ferdigheter, og hvilke elever de favoriser. Men uavhengig av testenes innretning står et helt ufravikelig premiss. Kunnskap og faglig mestring må utvikles fra bunnen av og med en tydelig progresjon. Dessverre er det få snarveier til kunnskap.

Ukraina

Feil om narrativ

Feil i Birgit Brock-Utne sitt narrativ i Klassekampen 9. september. Ho skriv «Det var et vilkår både fra USA, UK og Russland at Ukraina ga opp sine atomvåpen for å bli en eget stat, som også kunne bli medlem i FN.» Dette stemmer ikkje for Ukraina har vore medlem i Dei sameinte nasjonane sidan 24. oktober 1945, til liks med både Russland og Belarus.