Pernille Hansen har delt denne artikkelen med deg.

Pernille Hansen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Drivstoff­avgift til fordeling!

Bensinavgift treffer blindt, og rammer folk med lave inntekter hardest. Samtidig er skadene av global oppvarming stadig synligere i nyhetsbildet – også de rammer fattige hardere. Ekstrem tørke ett sted, katastrofeflom et annet. Skogbranner og hetebølger – nye rekorder settes stadig oftere. Det haster å omstille oss vekk fra fossil energi, og da må avgiftene opp. Dermed oppstår et umulig dilemma mellom sosial rettferdighet på den ene siden, og rettferdighet for verdens fattige og framtidige generasjoner på den andre. Hvordan gjør vi det globalt nødvendige politisk mulig i et demokrati som vårt?

Dilemmaet har en løsning: Det må koste mer å forurense, og pengene må fordeles ut igjen. Arbeiderpartiet og Venstre har begge landsmøtevedtak som åpner for avgifter med omfordeling, og de rødgrønne støttepartiene MDG, Rødt og SV har foreslått slike i sine alternative statsbudsjetter i flere år, om enn med litt ulike navn og inntektsgrenser.

Naturvernforbundet oppfordrer budsjettpartnerne til å jobbe fram et felles forslag, fordi bare en ordning med kraftig omfordeling vil redusere både inntektsforskjeller og utslipp samtidig.

En kraftig avgift på flydrivstoff med flat utbetaling til alle vil gi netto inntektsøkning for alle som flyr lite eller aldri – og det er mange. Den lille andelen jetsettere som står for mesteparten av flytrafikken, vil rammes hardest – og vi finner ikke mange av de fattigste i samfunnet vårt blant dem. Praktisk talt alle varer og tjenester har medført forbrenning av fossil energi i produksjon eller transport, så de med høyest forbruk (og høyest inntekt) vil betale mer inn enn de får igjen når avgiftsinntektene fordeles likt tilbake. De med minst fotavtrykk (og generelt mindre å rutte med) vil gå i pluss.

Nå som veiavgiften er gjeninnført, kommer dieselbrølet tilbake. I denne kritiske tida for klimakutt vil Naturvernforbundet innstendig oppfordre de rødgrønne partiene til å møte krav om avgiftskutt med en CO2-avgift som tilbakebetales. Partiene må vise at de tar både klimaet og forskjells-Norge på alvor. Da bør CO-avgiften ha et nivå som både gir merkbar tilbakebetaling på konto hver enkelt hver måned, og effektive utslippskutt.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Samfunnsforsking

Ei felles samtale om samfunnet

Dokke reirar dokke som gaukungar i trastereiret». Den godt vaksne mjølkebonden brukte analogien som ei innleiing til å påpeike eit paradoks i den moderne samfunnsforskinga. «Det er me – folket – som før dokke opp, men sjølve ser dokke ut til å gi f … i våre born». Vel, det var kraftig kost, men me kjente til bonden frå før og viste at ho vanlegvis brukar å nyansere seg etter at ho berre får rast frå seg. Det som plaga bonden var at ho meinte at me, samfunnsforskarane, ikkje lenger samtalar med dei me forskar på og for. Me kjem – nett slik me no gjorde – inn på tunet til ein bonde for å intervjue ho, me brukar ein time eller to av tida hennar, utan at korkje ho eller hennar like får noko tilbake. Og ho har eit poeng her, sjølv om ho er aldri så spissformulert. Ho peikar på eit sentralt paradoks for vår tids samfunnsforsking.

Overgrep

Jo, alle menn

Statsadvokaten i New York gjenåpner etterforskningen mot syv menn som anklages for en gruppevoldtekt på en fest ved Cornell universitet i USA. Offeret ble dopet ned, og deretter gruppevoldtatt av syv menn. «Ikke alle menn» sies det ofte når kvinner åpner seg om overgrep. Da kan de se til Cornell-saken. Under gruppevoldtekten sender de syv voldtektsmennene meldinger i en gruppechat med 57 medlemmer med budskap om «gratis fitte» i overetasjen. Her er det da 57 menn i en gruppechat som enten velger å hype opp overgrepet, spørre om «butikken fortsatt er åpen», eller ikke si noen ting. Så da var det alle menn i gruppechatten, da. La oss se på samfunnet for øvrig.

Afp

Hvem bestemmer?

I Klassekampen torsdag 1. oktober står det om den pågående debatten om AFP i privat sektor. Tilleggspensjonen, som gjennomsnittlig gir 75.000 kr ekstra i året. Nesten én million arbeidstakere i privat sektor er omfattet av tariffavtaler som har AFP i dag. Det er kanskje ikke så rart at de kan bli litt temperatur i en debatt som gjelder så mye penger for så mange mennesker. Men dette handler jo ikke bare om privat sektor.