Dikt­biografi

Voiceover i sjelen

Christian Hawkeys særegne, fragmentariske bok forlenger levetiden til Georg Trakls stemme.

SPØKELSESAKTIG: Max von Esterles maleri «Winternacht (Erinnerung an Georg Trakl)» fra 1914. FOTO: WIKIMEDIA COMMONSSPØKELSESAKTIG: Max von Esterles maleri «Winternacht (Erinnerung an Georg Trakl)» fra 1914. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Christian Hawkey

Ventrakl

Ovsersatt av Mathias Samuelsen

Det Norske Samlaget 2026, 176 sider

Hva kjennetegner en virkelig god kunst­opplevelse? Det er et klassisk og utvannet spørsmål, men et jeg likevel aldri går lei av å stille meg selv – kanskje fordi det ikke finnes et fullgodt svar. I det siste har jeg likevel tenkt at det riktigste svaret – og her skylder jeg Tolstojs «What is Art?» (1897) en takk – er omtrent dette: Et ekte kunstverk ødelegger, i bevisstheten til mottakeren, adskillelsen mellom kunstneren og mottakeren – som om det kunstneren uttrykker, er nøyaktig det man selv lenge har ønsket å uttrykke. Og det som mer enn noe annet gjør denne opplevelsen så merkverdig, er at kunstneren ofte er død – og likevel føles hun uadskillelig fra en selv!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.