Denne helgen holdes det valg på nytt parlament i den østtyske delstaten Sachsen-Anhalt. Oppmerksomheten rundt valget har vært ekstraordinært stor. For første gang i tysk etterkrigshistorie ligger det an til at et høyreekstremt, forfatningsfiendtlig parti kan oppnå absolutt flertall i en av landets 16 delstater.
På de politiske målingene fra årsskiftet til i dag har oppslutningen om Alternative für Deutschland (AfD) i Sachsen-Anhalt variert mellom 39 prosent og 43 prosent. Skulle et eller flere av de mindre partiene (SPD og De Grønne) falle under sperregrensen (fem prosent), vil et resultat i dette spennet kunne holde til rent flertall for AfD.
AfD vil likevel ikke kunne spasere inn til et absolutt flertall. En måling publisert 28. august (Forschungsgruppe Wahlen) viser svak tilbakegang for AfD og moderat fremgang for de som kan danne flertall mot partiet: AfD (40 prosent), CDU (23 prosent), Die Linke (13 prosent), SPD (ni prosent), De Grønne (seks prosent). Blir dette det endelige resultatet, vil AfD ikke oppnå rent flertall. En forskningsgruppe fra Universität Mannheim og Hertie School, Berlin har beregnet sannsynligheten for et absolutt AfD-flertall til 26 prosent. Anti-AfD-partiene spenner fra venstresosialistiske Die Linke til høyrepartiet CDU. Klarer disse å sikre seg flertall, vil det uansett ligge store utfordringer i å stable på beina et styringsdyktig regjeringsflertall.
AfDs toppkandidat i Sachsen-Anhalt er den 35-årige Ulrich Siegmund. I mediene blir han beskrevet som en smilende posterboy, en selgertype som lett styrer unna vanskelige spørsmål. Han behersker Tiktok til fulle, og blant de ivrigste tilhengerne har han kultstatus. Kikker en bak smilet, og lar det 160 siders partiprogrammet som ble vedtatt på landsmøtet i delstatspartiet tidligere i år tale, får vi alt annet enn et vennlig bilde:
AfD skal være «folkets rambukk» mot «propagandaknektene i pressen og mediene». De borgerlige partiene er «identitetsforstyrret av et skyldkompleks» skapt av de historiske hendelsene 1933-1945, og som de 80 år etter med alle midler prøver å holde i live.»
«Vindkraft, innvandring, seksualundervisning, moderne arkitektur, obligatorisk skole, fri kunst og kultur, vitenskap, offentlig kringkasting og likestilling mellom menn og kvinner» er «en eneste stor skandale som står i veien for det nye Tyskland». Migrasjonspolitikken må få en «180 graders omdreining med masseutvisninger, sentrale oppsamlingsleire, arbeidsplikt og konfiskering av asylsøkernes kontanter, kredittkort og formuesverdier.»
«Ukrainere skal ikke lenger anerkjennes som krigsflyktninger», regulert arbeidsinnvandring er uønsket, utenlandsk personale i helse- og pleiesektoren er «kulturfremmede» og en risiko for pasientenes vel. Delstatens mangel på arbeidskraft skal løses med KI. Den demografiske ubalansen skal imøtekommes med «fødselspremier og skjerping av abortreglene».
Kontrakten med den offentlige kringkasteren MDR skal sies opp, støtten til det «identitetsødeleggende» Bauhaus i Dessau skal ut av de offentlige budsjettene, to kirkelige helligdager skal fjernes og erstattes med sommersolverv og vintersolverv. I delstatens skolelov skal det skrives inn en forpliktelse om kjærlighet til hjemstedet og det tyske folk («Heimatliebe»). Felles undervisning av funksjonshemmede og friske barn skal opphøre.
Hovedforfatter av partiprogrammet er Siegmunds nære medarbeider Hans-Thomas Tilschneider, en hardcore ideolog med bånd til både den identitære bevegelsen og den nynazistiske scenen. Liberale Süddeutsche Zeitung oppsummerte partiprogrammet slik tidligere i år: «En ideologisk opphopning av grusomheter».
«Velger borgerne å gi AfD regjeringsmakt, kan man si at de handler mot egen interesse»
Tysklands føderale struktur gir landets 16 delstater betydelig større fullmakter enn for eksempel norske fylkeskommuner. Blant institusjoner underlagt delstatenes lovgivningsmyndighet og styringsrett er politiet, statsadvokatene og domstolene. En AfD-regjering som vil kvitte seg med ubeleilige dommere vil i første omgang være hindret av føderal lovgivning. Med den omfattende pensjoneringsbølgen som de fleste østtyske statstjenestene nå står foran, vil hindrene for utnevning av AfD-vennlige dommere likevel være begrensede.
Juristen og journalisten Maximilian Steinbeis er grunnlegger av og redaktør i «Verfassungsblog», Tysklands fremste plattform for statsrettslig analyse og debatt. I et større intervju med Die Zeit 29. august går han nærmere inn på maktrommet en regjeringsposisjon for AfD i Sachsen-Anhalt kan gi. Som illustrasjon på tvilsom, men muligens legal bruk av styringsretten, nevner Steinbeis føringer fra delstatens innenriksminister om hvilke saker statsadvokaten skal bortprioritere, eksempelvis kriminalitet i høyreekstreme miljøer. Generelt advarer Steinbeis mot å ha overdreven tro på beskyttelsesmekanismene som ligger i gjeldende lovverk. Han oppsummerer det slik: «Autoritære populister benytter retten som instrument når det er nyttig for dem, men brennmerker den som politisk motivert innskrenking av folkeviljen når den står i veien for dem».
Siden murens fall har befolkningstallet i Sachsen-Anhalt falt fra tre til 2,1 millioner. I perioden fram til 2035 vil det falle med ytterligere åtte prosent. Med en samlet gjeld på 23,7 milliarder euro er Sachsen-Anhalt blant de mest forgjeldede. Mer enn noe annet trenger Sachsen-Anhalt unge og velutdannede mennesker. De trenger også arbeidskraft med migrasjonsbakgrunn – leger og ingeniører, men også personale som kan dekke det enorme behovet for pleiepersonale ved sykehusene og aldershjemmene. Resultatet av AfDs varslede politikk vil være den motsatte, en ytterligere forsterkning av «flukten mot vest».
Velger borgerne av Sachsen-Anhalt å gi AfD regjeringsmakt, kan man altså si at de handler mot egen interesse. Det er en påstand som lett kan karakteriseres som «ovenfra og ned», men den fanger nok i betydelig grad inn et trekk ved det politisk-ideologisk klimaet i store deler av dagens eks-DDR: Fastlåste fiendebilder, kulturkamp og det den belgiske idéhistorikeren Anton Jäger beskriver som «hyperpolitikk» – økt politisering som i stigende grad er løsrevet fra de sosioøkonomiske realitetene.
I en mer enn tusen sider lang rapport som ble framlagt våren 2025, fastslo Det tyske føderale forfatningsvernet at AfD er å anse som «et sikkert høyreekstremt parti». Ifølge den tyske grunnlovens paragraf 21.2 kan et slikt parti erklæres forfatningsfiendtlig og forbys. Endelig beslutning er etter grunnlovens paragraf 21.4 lagt til «Den føderale forfatningsdomstolen» i Karlsruhe.
AfD har klaget forfatningsvernets rapport in for domstolene, og dens konklusjoner er derfor fortsatt rettslig uavklart. Støtten for et AfD-forbud har til nå hatt sitt tyngdepunkt på venstre side i politikken. Radikaliteten i programmet til AfD i Sachsen-Anhalt har imidlertid bidratt til at flere profilerte sentrum-høyrepolitikere har tatt til orde for oppstart av en slik prosess. Programmets mange spor av et biologistisk og avstammingsfundert statsborgerbegrep, og den utbredte bruken av termer som «remigrasjon» og «kulturfremmed», er blant tingene som har gitt ny bevegelse i saken. Avsløringer om volds- og fengslingstrusler som profilerte AfD-representanter har fremsatt mot regjeringspolitikere, veier også tungt. Blant de politikere som i det siste har tatt til orde for en forbudsprosess er forsvarsminister Boris Pistorius (SPD) og delstatspresident i Schleswig-Holstein, Daniel Günther (CDU).
Blant rettsekspertene er det uenighet om sannsynligheten for at AfD-forbud vil kunne få gjennomslag blant dommerne i Karlsruhe. Avveiningen mot grunnlovens ytringsfrihetsbestemmelser vil her være utslagsgivende.
Uavhengig av synet på et fullt AfD-forbud, er det økende oppslutning om egenverdien av en rettslig prøving fra domstolen i Karlsruhe. En av Tysklands fremste statsrettsprofessorer, Christoph Möllers, uttrykte det slik i et nylig intervju med Süddeutsche Zeitung: «Også ved en frifinnelse vil forfatningsdomstolen i sin domsbegrunnelse måtte redegjøre for de alvorlige utfordringene som AfD representerer.»
Dermed vil det være satt rammer som selv AfD kan stille seg likegyldige til. Resultatet av morgendagens valg vil bli bestemmende for hvilken vei dette tar videre.
