Det skjer i domkirka og omegn neste uke!
Kong Harald er død, og det betyr begravelse. Selvsagt innebærer det sorg og alvor, men også ville spekulasjoner og enda villere muligheter. Vi står nemlig overfor tidenes gjesteliste.
Allerede abonnent? Logg inn
Om jeg husker alle ministrene? Det er Jonas, Jens og … han blide med guttefjeset … og hun fra Stavanger, hu flinke … Nissa Nyberget! Hm, etter litt research viser det seg at regjeringen har flere enn fire statsråder. Og alle er visst nettopp byttet ut. Her er noen av dem: Pisa-minister: Problemene tårner seg opp etter at Norge igjen har kommet skeivt ut i Pisa-testen. Heldigvis har Jonas ansatt den personen som har svaret på alle problemer i Norge: Sanna Sarromaa. Svaret er for øvrig mer kjeft til alle, spesielt barn. KI-minister: Etter å ha prøvd tiltaket «rope-hurra-høyere-og-høyere», gikk regjeringen tom for ideer for regulering av vår tids største trusler, kunstig intelligens og pervobriller. Men endelig får vi en statsråd som kan KI ut og inn: Cecilie Langum-Becker. Israel-minister: Å reagere mildt på folkemord flere år for seint tar så mye tid at vi trenger en egen minister.
Axel Geard NygaardDenne uka kom Pisa-tallene som viser at etter mer enn åtte års skolegang er nær halvparten av 15 år gamle gutter i Norge i praksis analfabeter. De kan lese korte tekster, som gateskilt og titlene på Pornhub-videoer, men må gi tapt i møte med krevende litterære tekster som Ole Brumm-bøker. Statsminister Jonas Gahr Støre er som vanlig våken, på jobb og følger situasjonen nøye. Kanskje setter han ned en tverrpolitisk komité for å utrede utfordringen. Det holder ikke! Reformistisk småpirk fra politikerne som skapte problemet, vil ikke redde barna våre fra å bli umælende, ulesende dyr dopet ned på skjermavhengighet og kunstig intelligens. Lesende i hele landet – foren dere! Lesekrisa krever revolusjonære tiltak. Og i all beskjedenhet er jeg mannen til å lede oss. Her er tiltakene jeg vil sette inn så fort dere, det lesende folket, gir meg diktatorisk makt, som jeg garantert kommer til å gi tilbake når krisa er over (det er jeg som bestemmer når den er over): Digitaliseringsdepartementet legges ned med øyeblikkelig virkning. Digitaliseringsminister Karianne Tung så skrifta på veggen og har allerede rømt.
Jo Røed SkårderudJeg hadde tenkt til å si noe grovt om oljelobbyen denne uka, men så døde kong Harald. Jeg var 18 år da min kjæreste gamle tante fikk beskjed om at kreften hun hadde kjempet mot i nesten to år, var uhelbredelig. Det var ikke overraskende, men likevel føltes det som et sjokk. Siden moren min døde, hadde grandtante tatt meg under vingen. Hun hadde bedt meg om å ta på meg skjerf når det var kaldt, hun hadde gitt meg en nøkkel når jeg trengte et sted å bo, hun hadde sagt at «middag får du lage deg med det du finner i kjøleskapet», for hun var ikke noen huskone. Hun var også en som lyttet når jeg hadde gjort feil og ba meg løfte haka og gå videre. Vi satt ved kjøkkenbordet da hun fortalte meg at hun kom til å dø. Hun var så skjør, med hud som hvitt silkepapir over de knoklete håndleddene. Jeg husker rillene i furubordet, den indigoblå kjøkkenstolen, og den ene veggen var slått ut og erstattet med et tynt, sort slør. Vi ble sittende i stillhet, og uansett hvor mye jeg prøvde å presse verden vekk, trengte den seg på, helt inn under huden, trengte blytungt inn i muskelfibrene, fulgte videre inn i blodstrømmen, før den kveilet seg hardt rundt hjertet og magen. «Jeg er ikke klar», sa jeg.
Aurora Sæverud