Kari Kristensen har delt denne artikkelen med deg.

Kari Kristensen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Fokus

Sagaen om Yasin og Folkhemmet

En omstridt rapper har kanskje levert det sterkeste bidraget til den svenske valgkampen.

Omstridte Yasin. Det er man nødt til å skrive, selv så populær rapperen ble i Sverige, men også i Norge og Danmark. Han har vært medlem av det kriminelle nettverket Shottaz. I 2021 ble han dømt til ti måneders fengsel for medvirkning til kidnapping av rap-rivalen Einár. Det hjalp ikke akkurat at Einár seinere ble drept, og noen år seinere enda en svensk rapper, C. Gambino. Yasin hadde ikke med disse drapene å gjøre, men folk flest gikk lei av gangsta rap. Ingen ville booke Sveriges største nålevende rapper igjen.

Så steg fugl Føniks opp fra asken. Det vil si: Yasin har sluppet låter og album hele veien, men det var i 2024 det så smått skulle løfte seg. Låta Cecilia Lind var en hommage til Cornelius Vreeeswijks «Balladen om herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind»: «Cecilia Lind / hon är alldeles för ung för de här gatorna / va inte så blind, Cecilia Lind / hon vill dansa kind mot kind / but I got a wifе, var inte så dum / now is not the time, du får ta och ta det lungt».

Fra trubadurlåt til rap – der Vreeswijk observerte blind kjærlighet, så Yasin mørkere på det, og kom med en advarsel til Cecilia i møte med menn som vil utnytte henne. «Åh, Cecilia, sluta lägga tid på de här dårarna, hoodrat-fasonerna / Åh, Cecilia, lägg hellre din energi på studierna, skolan, lektionerna», var Yasins råd til unge frøken Lind, i 2024. Kanskje var det seg selv han advarte henne mot.

Denne måneden slapp han et nytt album, ispedd alt fra gangsta rap til radiobangere. Framfor alt er det den seks minutter lange pianolåten «1991», spilt inn og fremført på det svenske Nasjonalmuseet, som blir en ny milepæl i sagaen om Yasin. Som ETC-journalisten Martin Aagard skrev på nettstedet Bluesky om låta: «Dette er den beste kulturjournalistikken jeg har lest».

«Det kan hende svenske politikere har noe å lære»

Yasin er innom diktatoren i Somalia, flyktningleirer og sult, og ikke minst Rinkeby, hvor han vokste opp med å lytte til Latin Kings og Immortal Technique, «då när gaturap betydde skarp samhällskritik». Så hopper han til nåtid, og rapper om «politiker [som] betalar folk med psykisk ohälsa för att få en Koran bränd» og «våldsdåd över vilken postkod du tillhör». Det var ikke engang tenkbart i 1991, sier Yasin. Han forteller om mora si, som strevde med husleia, og om kriminelle voksne som latet som de var barns venner.

«Jag sålde min själ, och djävulen han var en gängledare», sier Yasin, om sin egen kriminelle fortid. «I Rinkeby, där läkare och bönder faller under samma paraply, immigranter». Kanskje har Yasin med «1991» levert det sterkeste bidraget til den svenske valgkampen. Låta forteller historien om det svenske Folkhemmet, altså den svenske velferdsstaten, som gradvis er blitt avviklet siden tidlig nittitall.

Sett fra Norge har ikke den svenske venstresida gjort så mye annet i valgkampen enn å advare mot Sverigedemokraterna, i takt med mediekommentariatet, som for all del er forståelig. Ellers har Vänstern hatt en lang intern strid om Israel, Palestina og antisemittisme, mens deler av Sosserna har tatt på seg rollen med å være streng. Litt Jimmie light. Som i Huddinge, hvor en S-politiker går til valg på mer videoovervåkning. Var det dette venstresida skulle vinne valg på? I skrivende stund ligger for all del Sosialdemokraterna på 27 prosent, og er større enn Sverigedemokraterna, men Vänsterpartiet ligger nede på åtte prosent.

Yasin nevner ingenting om videoovervåkning i «1991». Han forteller heller historien om hvordan det svenske fellesskapet er blitt svekket av nyliberale reformer gjennom flere tiår. Det spørs om svenske politikere burde lytte litt mer til stemmer som hans før de går til valg. Kanskje er det noe å lære av historiefortellingen. Så skal man også huske at man aldri vet når det er for sent: de som formidler samfunnets råskap, lever nemlig farlig. Det har svenskene fått erfare på verste vis de siste årene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Fokus

Arbei­der­par­tiet har lagt seg på en kjip og smålig praksis når det hvert år kommer tilbake med de samme kuttene i budsjettet.

Marian Hussein tar ikke gjenvalg som nestleder i SV. Burde ikke reak­sjo­nene vært sterkere?

Sjuende oktober er jødenes sørgedag, og den bør de få ha i fred. For pale­sti­nerne fortsetter lidelsene. For­hå­pentlig får også de en dag ro til å minnes sine døde.