Essay

Til krampa tar dem

Plutselig er The Cramps tilbake fra de døde: Ny-gammelt album viser hvor makeløse de en gang var.

PSYCHOBILLY: Med Poison Ivy (foran til høyre) og Lux Interior (bak til venstre) var The Cramps noe helt eget. Foto: David GodlisPSYCHOBILLY: Med Poison Ivy (foran til høyre) og Lux Interior (bak til venstre) var The Cramps noe helt eget. Foto: David Godlis

The Cramps

Gravest Gravy

Album

Vengeance

Dette må være feil hastighet?! Det var min første reaksjon da Haldens fremste rockeideolog, Roger Karlsen, satte på ep-en «Gravest Hits» med The Cramps, en plate han hadde tatt med hjem etter nok en ekspedisjon til Londons rockeklubber og platebutikker en gang i 1979.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Intervju

Intervju

Tobias Sten

Intervju

Hybriden lever!

Både jazzen og Berlin er død, synes Cimotas Håvard Wiik.