Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen med deg.

Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVold mot kvinner

Spørsmål til politiet

Tragedien skjer med jevne mellomrom: En kvinne går til politiet og forteller om trusler, trakassering, vold og et liv i redsel. Hun vil ha beskyttelse. Saken blir henlagt. Kvinnen blir drept.

Jeg har ofte lurt på hvordan politiet ser på disse sakene. Diskuterer de etterpå hva de skulle gjort annerledes? Hva gjør de for å sikre at kvinner mottas på en bedre måte neste gang? Spiller de rollespill for å få innsikt i hvordan de oppleves av de som kommer for å få beskyttelse fra en voldelig mann? Oppdaterer de seg med kunnskap fra de som har jobba med vold mot kvinner i årevis? Har de lært at når en kvinne har bestemt seg for å gå fra mannen, er ikke det slutten på det voldelige forholdet? «Hun kan være på vei mot den farligste fasen av livet sitt», som Asta B. Håland skrev 14. august.

Er vold mot kvinner fremdeles upopulære saker, som gir liten status i politiet? Tør politifolk å vedkjenne seg at de mangler kunnskap eller har fordommer mot kvinner? Hva vil politiet gjøre for å vise at dere tar vold mot kvinner alvorlig?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Digital infrastruktur

Et samarbeid som kan gi mer overvåking i Norge

India og Norge inngikk i sommer en avtale om å samarbeide om å utvikle digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur. India er et land med høy IT-kompetanse, dyktige forskere og en teknologiindustri i rivende utvikling, og det er nok mer sannsynlig at Norge importerer teknologi fra India enn omvendt. Da bør vi tenke godt gjennom hva teknologi fører med seg. I Klassekampen 17. september advarer Ed Brown og Johannes Morken om at vi må sørge for å ikke gjøre samme feil som Telenor gjorde i Myanmar, da de delte store mengder persondata med det brutale militærregimet. En viktig påminnelse, men vi må ikke tenke at partnerskapet med India først og fremst handler om at vi skal dele vår teknologi med dem. Tvert om er den eneste teknologien som nevnes i oppslaget på Regjeringen.no MOSIP, et indisk system for digital identifisering som er tatt i bruk i en rekke afrikanske land. MOSIP er åpen kildekode-versjonen av Aadhaar, det digitale ID-systemet som brukes i India.

Krigen på gaza

En anmodning på vegne av en venn i Gaza

Kjære helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, statssekretær Usman A. Mushtaq, utenriksminister Espen Barth Eide og statssekretær Eivind Vad Petersson, Jeg skriver på vegne av en venn som befinner seg i Gaza. Han lever med hiv og har en funksjonsnedsettelse, i tillegg til et alvorlig og økende behov for medisinsk oppfølging, rehabilitering og fysioterapi. Det han ber om, er å få komme til et trygt sted, med den medisinske oppfølgingen og rehabiliteringen han trenger for å bevare og forhåpentligvis gjenvinne noe av funksjonsevnen han har mistet. Der han kan fortsette hivbehandlingen sin uten frykt for medisinmangel, og leve uten frykt for vold, diskriminering, skam eller å bli drept på grunn av hvem han er. Han ønsker å komme til Norge. Han har levd med hiv i rundt tolv år.

Språk

Kongeleg omtale

Kongeleg omtale har det vore mykje av. Med rette. No er tida for å minnast rettskrivingsreglane. Tittelen dronning skal aldri ha stor bokstav. Heller ikkje kongen, som person. Dreiar det seg om Kongen i statsråd, med sine møte på Slottet, skal det derimot alltid vera stor bokstav.