Kler vi virkelig rolla som Onkel Skrue?
Da jeg forrige uke lufta ideen om rett og slett å gi bort deler av Oljefondet, vakte forslaget slik åtgaum at det gir meg anledning til å utdype. Om jeg tolker innholdet i min innboks korrekt, har tanken brei oppslutning – faktisk både på høyre og venstre side i politikken.
Allerede abonnent? Logg inn
Tallet er 22.000.000.000.000. Eller 22 tusen milliarder, eventuelt 4 millioner kroner på hver nordmann. Vår felles formue, og det er faktisk på sin plass å sende noen takkens tanker til politikerne som i sin tid fant opp Oljefondet. Det fins nok av eksempler på statlige formuer som er sølt bort i korrupsjon og vanvittig luksus for overklassen. Men før vi veit ordet av det, kan hele pengebingen forsvinne – som dugg for sola! I hvert fall om vi skal tro sjefen for butikken, Nicolai Tangen. «Det fins ingen eksempler på at denne typen fond ikke har gått tapt», kan han fortelle – og man behøver slett ikke være spåkone for å skjønne at han har rett. Vi sitter nemlig ikke akkurat på håndfaste kronjuveler. Så godt som alt vi eier og har er investert i aksjer, og aksjer? Ja, de kan vitterlig omgjøres til verdiløse papirer før du rekker å si en million.
Arild RønsenUttalelsen gikk litt under radaren, men det er mange år siden Mímir Kristjánsson mente at venstresida trengte et populistisk parti. Men er ikke populisme en vederstyggelighet i politikken? Oppskrift på uansvarlig vingling? Uten tanke på de lange perspektivene? Så lenge jeg kan huske, er populisme blitt betrakta som et skjellsord. Noe Fremskrittspartiet driver med, og alle – i hvert fall vi på venstresida – veit at den politikken ikke henger sammen. Den betyr evig sjampanjefest i Holmenkollåsen og smalhans for folk flest. Det er i og for seg riktig – men skyldes det at politikken er populistisk? Når jeg tenker meg om – kalte ikke en av SVs grunnleggere, Ottar Brox, seg for populist, tidlig på 70-tallet? «Folket mot makteliten», mener jeg å huske – og det kan da umulig være negativt for et sosialistisk parti å være populært blant folk flest? Jeg tenker på dette nå som Rødt holder døra åpen for å bryte den hellige budsjettavtalen – stemme sammen med Senterpartiet og høyresida for å opprettholde kuttet i bensin- og dieselavgiftene. Marie Sneve Martinussen sier at Rødt er opptatt av å «finne løsninger som vil gjøre det billigere og bedre å leve i Norge».
Arild RønsenI kjølvannet av terrorangrepet i Berlin vil Unge Venstre stoppe støtta til organisasjoner som ikke etterlever «liberale, norske verdier». Det fins en mye enklere og bedre løsning: Stopp all offentlig støtte til alle tros- og livssynssamfunn. Vi snakker om mye penger, rundt regna fem milliarder i året – og pengestrømmen blir ikke mindre av at Den norske kirke mister medlemmer hvert eneste år. Jo færre medlemmer DNK har, jo større blir støtta til alle andre trossamfunn – i fjor 1554 kroner per medlem. Utafor DNK er Human-Etisk Forbund overlegent størst, og fikk i fjor 217 offentlige millioner. Fra tid til annen blir nedsatt bensinavgift regna om i antall sjukepleiere. Det blir helt feil, for lønna til sjukepleiere skal heldigvis utbetales årlig, mens subsidiert diesel er en tidsavgrensa affære. Med støtta til tros- og livssynssamfunn er det annerledes.
Arild Rønsen