Den første, men ikke siste, gangen jeg hørte Gabriel García Márquez fullstendig avvise tanken på en filmatisering av mesterverket «Hundre års ensomhet», befant jeg meg i en trattoria på Piazza Navona. Det var i begynnelsen av april 1974.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
