Ken Jackson har delt denne artikkelen med deg.

Ken Jackson har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykefravær

Ta grep selv, Vestre!

I sin iver etter å redusere det han mener er et urovekkende høyt sykefravær, rettet helseminister Jan Christian Vestre først pekefingeren mot de syke. Det var blitt for lett å velge å sykemelde seg. Så var det legene sin tur: De er for slepphendte med å skrive ut sykemeldinger. Derfor får de nå mindre penger hvis de skriver ut 100 prosent sykemelding fremfor gradert.

Mandag haddeturen kommet til venstresiden. Nå er det fraværet av Rødt og SV i debatten som gjør at høyre vinner frem i sykelønnsdebatten, og Vestre ber dem ta grep. At høyresiden gikk på et gigantisk nederlag da NHO prøvde å la være å frede sykelønnsordningen for få år siden, er tydeligvis glemt.

Nå er det på tide at Vestre retter pekefingeren mot arbeidsgivere. STAMI anslår at 35 prosent av det legemeldte sykefraværet skyldes forhold på jobben. Vil ikke det være et fornuftig sted å starte hvis man vil ha ned sykefraværet?

I altfor mange bransjer aksepteres det at rygger, skuldre og psyke blir utslitt av jobben, selv om det er brudd på arbeidsmiljøloven. Loven slår fast at arbeid skal være helsefremmende, og ikke skadelig verken psykisk eller fysisk. Likevel må håndverkere stå med armene over hodet og montere diverse ting i tak i timevis i strekk. Helsen til barnehageansatte lider under ubekvemme løft og vekten av å ikke strekke til på underbemannede avdelinger.

«Vestre bør rette pekefingeren mot arbeids­givere»

Vestre er selv øverste ansvarlige for ansatte i helsesektoren. Har han sørget for at tunge løft avbøtes med maskinell assistanse eller i det minste nok kollegaer? Har han sørget for en forsvarlig bemanning som gjør at ansatte ikke slites fullstendig ut? Sørger han for at ansatte i helsesektoren får sine lovpålagte pauser? Har Vestre gått HMS-arbeidet i sykefraværsutsatte sektorer etter i sømmene? Har han møter med verneombud for å høre hvor skoen trykker?

Et annet grep Vestre kan ta i kampen mot høyresiden, er å ikke gå med på deres virkelighetsbeskrivelse. Sykefraværet i Norge er ikke urovekkende høyt. Det har vært stabilt i flere tiår. Årsaken til at sykefraværet er høyere i Norge enn andre land, skyldes hovedsakelig to faktorer: For det første kan man være registrert som sykemeldt et helt år i Norge. I de fleste andre land vil man miste jobben og flyttes over til arbeidsledighetsstatistikken.

For det andre er sysselsettingsgraden i Norge høy. Det gjør at flere kvinner og eldre står i jobb, to grupper som statistisk sett er mer utsatt for sykdom. Den raskeste veien til lavere sykefravær er å kaste ut kvinner og eldre fra arbeidslivet. Men det er neppe løsningen Vestre er ute etter.

Vestre kan med andre ord tone ned elendighetsbeskrivelsen, og heller sørge for at arbeidsgivere ikke bryter loven.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt nordland

Feil om Rødt

Klassekampens oppslag om nominasjonsstrid i Nordland i går inneholder en stygg faktafeil: Monica Tangen er ikke lokallagsleder i Bodø, som avisa hevder, hun er ikke engang medlem! Hun gikk av vinteren 2023 og meldte seg ut av partiet seinere samme år. Seinere flagget hun medlemskap i SV offentlig, før hun for mindre enn to uker siden – bare timer etter at hun ble foreslått av Rødt Vega – igjen dukket opp som medlem i Rødt. Denne gang i Rødt Vega, samme kommune som Per Anton Nesjan, den foreslåtte 2.-kandidaten, bor i. For øvrig: 9,9 prosent på siste meningsmåling og opp fra tre til fem representanter i fylkestinget tyder kanskje heller ikke på at innsatsen fra nåværende fylkestingsgruppe gir grunn til akutt bekymring for tilliten til Rødt blant nordlendinger?.

Rødt

Politisk ensrettet listetopp?

Klassekampen har 24. september en sak der sittende gruppeleder i Rødt Oslo, Siavash Mobasheri, ikke bare vil ha de samme fire på topp som sitter i Oslo bystyre i dag, men også har sterke meninger om hvem som skal stå på alle de ti kumulerte plassene. Det er sjelden en person innstilt som førstekandidat legger tyngden sin i å påvirke hele lista fra plass én til ti. For medlemmene i Rødt Oslo er valg av toppkandidater også et spørsmål om politikk og strategi. Det er strid om tre sterke kvinnelige kandidater på topp ti: Maren Njøs Kurdøl, Ylva Holm-Torsteinsson og Mari Eifring er blant de ti kumulerte som støtter Rødts politikk og strategi. Rødt på Stortinget har gitt resultater som innstramminger i innleieregler og forbud mot bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, løfta kampen mot strømpriskrisa og nå fremmer Rødt viktige tiltak for å regulere datasentre. Norge har anerkjent Palestina som selvstendig stat etter Rødts forslag på Stortinget.

Adhd

ADHD i mediene

Nå virker det som om Klassekampen tar stafettpinnen videre i ADHD-debatten. I Klassekampens artikkel «Urolig for ny ADHD-vekst» (30. september) kan leseren sitte igjen med inntrykk av at ADHD-medisinen Aduvanz er blant de aller mest brukte legemidlene i Norge. Klassekampen burde utvise større varsomhet og redelighet i sin omgang med tall. Når statistikk presenteres uten nødvendig kontekst, kan leseren få et skjevt bilde av utviklingen. Hvis vi ser på antall personer som hentet ut minst én resept i 2025, får vi en annen rangering av de mest brukte reseptbelagte legemiddelgruppene i Norge: blodtrykksmedisiner, kolesterolsenkende medisiner, antidepressiver, vektreduksjonsmidler («slankesprøyter») og ADHD-medisiner. Det var altså flere som hentet ut legemidler for vektreduksjon enn ADHD-medisiner. Debatten om ADHD preges i økende grad av moralisme og mistenkeliggjøring.