Ken Jackson har delt denne artikkelen med deg.

Ken Jackson har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykefravær

Ta grep selv, Vestre!

I sin iver etter å redusere det han mener er et urovekkende høyt sykefravær, rettet helseminister Jan Christian Vestre først pekefingeren mot de syke. Det var blitt for lett å velge å sykemelde seg. Så var det legene sin tur: De er for slepphendte med å skrive ut sykemeldinger. Derfor får de nå mindre penger hvis de skriver ut 100 prosent sykemelding fremfor gradert.

Mandag haddeturen kommet til venstresiden. Nå er det fraværet av Rødt og SV i debatten som gjør at høyre vinner frem i sykelønnsdebatten, og Vestre ber dem ta grep. At høyresiden gikk på et gigantisk nederlag da NHO prøvde å la være å frede sykelønnsordningen for få år siden, er tydeligvis glemt.

Nå er det på tide at Vestre retter pekefingeren mot arbeidsgivere. STAMI anslår at 35 prosent av det legemeldte sykefraværet skyldes forhold på jobben. Vil ikke det være et fornuftig sted å starte hvis man vil ha ned sykefraværet?

I altfor mange bransjer aksepteres det at rygger, skuldre og psyke blir utslitt av jobben, selv om det er brudd på arbeidsmiljøloven. Loven slår fast at arbeid skal være helsefremmende, og ikke skadelig verken psykisk eller fysisk. Likevel må håndverkere stå med armene over hodet og montere diverse ting i tak i timevis i strekk. Helsen til barnehageansatte lider under ubekvemme løft og vekten av å ikke strekke til på underbemannede avdelinger.

«Vestre bør rette pekefingeren mot arbeids­givere»

Vestre er selv øverste ansvarlige for ansatte i helsesektoren. Har han sørget for at tunge løft avbøtes med maskinell assistanse eller i det minste nok kollegaer? Har han sørget for en forsvarlig bemanning som gjør at ansatte ikke slites fullstendig ut? Sørger han for at ansatte i helsesektoren får sine lovpålagte pauser? Har Vestre gått HMS-arbeidet i sykefraværsutsatte sektorer etter i sømmene? Har han møter med verneombud for å høre hvor skoen trykker?

Et annet grep Vestre kan ta i kampen mot høyresiden, er å ikke gå med på deres virkelighetsbeskrivelse. Sykefraværet i Norge er ikke urovekkende høyt. Det har vært stabilt i flere tiår. Årsaken til at sykefraværet er høyere i Norge enn andre land, skyldes hovedsakelig to faktorer: For det første kan man være registrert som sykemeldt et helt år i Norge. I de fleste andre land vil man miste jobben og flyttes over til arbeidsledighetsstatistikken.

For det andre er sysselsettingsgraden i Norge høy. Det gjør at flere kvinner og eldre står i jobb, to grupper som statistisk sett er mer utsatt for sykdom. Den raskeste veien til lavere sykefravær er å kaste ut kvinner og eldre fra arbeidslivet. Men det er neppe løsningen Vestre er ute etter.

Vestre kan med andre ord tone ned elendighetsbeskrivelsen, og heller sørge for at arbeidsgivere ikke bryter loven.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eu

Omskif­te­lege argument

«Hvilke vesentlige argumenter bruker ja-sida i dag, som de ikke brukte i ’72 og ’94», spør Arild Rønsen 28. august. Eg har hug til å stelle eit liknande, men likevel heilt anna spursmål: «Kva for vesentlege argument bruka nei-sida i 1972, som dei ikkje bruka i ’94 og ikkje brukar i dag?» Eg var nei-mann i 1972 av di konstateringa av at EEC/EF var «ein europeisk rikmannsklubb» vog tyngst. For dét var «Dei indre seks» – Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg. Rike vesteuropeiske land. Berre Italia var søreuropeisk. Ingen austeuropeiske. Medlemskap hadde vore fundamentalt annleis om det Europeiske Fellesskap hadde vore eit verkeleg europeisk fellesskap, sa nei-rørsla den gongen. I 1994 var EF på veg dit. Dei siste toogtjuge åra har EU vore nettopp eit verkeleg europeisk fellesskap, dei siste tretten med åtteogtjuge medlemsland. Men nei-sida har lagd det gamle hovudargumentet sitt vekk.

Russland

Et svar til Nei til atomvåpen

20. august ble jeg utestengt fra organisasjonen Nei til atomvåpen. Organisasjonens styreleder skriver i gårsdagens Klassekampen at saken ikke handlet om hva jeg har gjort gjennom femti år. Slik ble ikke saken ført. De skriver at jeg ikke kunne sitte «i styret». Vedtaket utestengte meg som medlem, etter 44 år, på bakgrunn av et varsel om en reise til Russland i mars der jeg møtte Den russiske fredsstiftelsen. Deretter ble det lagt fram et forslag til framtidig praksis: et krav om forhåndsgodkjenning fra styret av kontakt med russiske myndigheter.

Omsorg

Skammelig, Oslo byråd

Det borgerlige byrådet har åpnet opp for konkurranseutsetting av sykehjem. Lovisenberg diakonale stiftelse kommer med en alvorlig bekymringsmelding: Modellen gir konkurransefortrinn til leverandørene med de dårligste pensjonsordningene. De ideelle leverandørene får mindre penger til bemanning, fagutvikling og nye løsninger. Det er skammelig at de private firmaene med de dårligste pensjonsordningene i dette viktige og krevende yrket, skal kunne utkonkurrere ideelle eller kommunale aktører som har bedre pensjonsordninger for sin ansatte. Det vil også gå over de hjelpetrengende som bor på sykehjem.