Signert

Den geniale autisten

Jason Arday-saka er ei påminning om alltid å stille kritiske spørsmål, også til sterke historier.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

For to veker sidan hadde eg aldri høyrt om Jason Arday. No veit eg at han er ein flott mann med dreads som rekk ned til leggane hans. Eg veit at han er den yngste svarte som nokosinne har blitt tilsett som professor på universitetet i Cambridge. Eg veit at han er oppteken av representasjon av svarte og nevrodivergente i akademia. Eg veit at han er diagnostisert med autisme, at han ikkje kunne snakke før han var 11, at han ikkje kunne lese og skrive før han var 18.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Signert

Debatten om terror­angrepet i Berlin har gitt meg følelsen av å være tilbake på 2000-tallet.

22. juli har blitt en dag for de sørgende. Det er synd og skam, skriver Marte Michelet

Det er fagbe­ve­gelsen som har intel­lek­tua­lisert Norge. Nå sitter vi igjen med Netflix, porno og pervob­ril­ler fra Meta.