For to veker sidan hadde eg aldri høyrt om Jason Arday. No veit eg at han er ein flott mann med dreads som rekk ned til leggane hans. Eg veit at han er den yngste svarte som nokosinne har blitt tilsett som professor på universitetet i Cambridge. Eg veit at han er oppteken av representasjon av svarte og nevrodivergente i akademia. Eg veit at han er diagnostisert med autisme, at han ikkje kunne snakke før han var 11, at han ikkje kunne lese og skrive før han var 18.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn



