Noter

Noter

Endelig følger Spotify etter en del av de andre strømmetjenestene: Fra midten av september begynner de med KI-merking av det de kaller «AI Personas». KI-genererte artister, som virale Velvet Sundown, vil dermed få det mye vanskeligere framover, ettersom Spotify også fjerner dem fra redaksjonelle og algoritmiske anbefalinger. KI-genererte sanger av faktiske mennesker er foreløpig ikke omfattet av endringen, og hva man skal gjøre med KI i gråsonen mellom menneske- og maskinskapt forblir uklart. Men vi merker oss at det kommer nye regler omtrent ukentlig, og at KI-en ser ut til å tape på alle fronter. Nesten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.