FestivalrapportKonsert

Men er det konsert?

Lily Allens sceneversjon av «West End Girl» mangler agget fra fjorårsplata.

RING RING: Lily Allen letter liksom på sløret, uten at det er helt klart hva vi får se. Foto: Steffen Jørgensen/RoskildeRING RING: Lily Allen letter liksom på sløret, uten at det er helt klart hva vi får se. Foto: Steffen Jørgensen/Roskilde

Lily Allen

Performs West End Girl | Roskildefestivalen | Roskilde i Danmark, 4. juli

Når Lily Allen spiller på Øyafestivalen i morgen, runder hun samtidig av en Europa-turné som har pågått siden mars. «West End Girl» heter forestillingen, akkurat som albumet hennes fra i fjor, og mer enn antyder hva som venter i løpet av den neste knappe timen. Under Roskildefestivalen i juli hadde Allen fått plass på hovedscenen, den Orange. Men det er kanskje ikke der en monolog-musikal i tre akter hører hjemme?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.