Jeg trodde nesten jeg var alene om å synes at Talk Talks «New Grass», det nest siste sporet på bandets svanesang «Laughing Stock», er så emosjonelt kompleks og overveldende at den faktisk er litt vanskelig å høre på. Så viser det seg at den britiske musikkjournalisten Graeme Thomson vier et helt kapittel til umuligheten av å lytte for mye til «New Grass» i sin ferske krønike om bandets fire siste album, «In Another World: The Four Seasons of Talk Talk».
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
