I juni lanserte EU-kommisjonen en strategipakke for teknologisk suverenitet. Målet er å styrke Europas kontroll over kritisk digital infrastruktur og redusere avhengigheten til utenlandske leverandører.
I dag importerer EU-land nemlig over 80 prosent av sine digitale produkter og tjenester fra ikke-europeiske land.
Det har fått varsellampene til å blinke i Brussel.
Nå skal EU minst tredoble sin datasenterkapasitet innen 5–7 år, styrke utrullingen av KI i strategiske og offentlige sektorer og drastisk øke satsingen på europeisk kontroll over sky- og KI-tjenester.
Men ikke alle lar seg imponere av strategien.
«I praksis prøver – og mislykkes – pakka med å slå tre fluer i én smekk: konkurranseevne, bærekraft og suverenitet. Den kan kanskje delvis lykkes i å hente ut noen økonomiske gevinster, men det kommer med et større økologisk fotavtrykk i Europa og enda sterkere utenlandsk kontroll over økonomien.»
Det skriver økonomene Cecilia Rikap og Vali Stan i et innlegg på Tech Policy Press. De mener strategien bærer preg av en tiltakende «KI-hype» i EU, som har framskyndet regelverksutviklingen og presset beslutningstakere til å ta raske valg under forestillingen om at KI-utvikling er en akutt økonomisk og geopolitisk nødvendighet.
Mener EU misforstår
– Problemet er at EU ikke regulerer på den måten de burde, utdyper Rikap til Klassekampen over videolenke.
Den argentinske økonomen er professor ved University College London. Rikap mener europeiske beslutningstakere forholder seg til KI-regulering gjennom en utdatert form for industripolitikk, som er dårlig tilpasset dagens marked.
– EU er besatt av ideen om et felles, fritt marked. Det er en analytisk fiksjon. Markedet finnes ikke. Det er fullstendig underlagt de multinasjonale selskapene, sier hun.
Rikap mener EU særlig kommer til kort i sitt oppgjør med den offentlige sektorens digitale avhengighet. Pakka introduserer et rammeverk for suverenitet innen offentlig oppkjøpte skytjenester med fire sikkerhetsnivåer. Selv det fjerde og strengeste sikkerhetsnivået gir rom for skygiganter som Microsoft, Amazon og Google dersom de kan dokumentere at kundedata, ansatte, infrastruktur og kontroll forblir i Europa.
Formålet om å «kjøpe europeisk» tolkes dermed som et spørsmål om geografi, ifølge Rikap: Det handler om å kjøpe KI- og skytjenester som leveres i Europa, uavhengig av hvem som til syvende og sist er eieren.
Kommisjonens forslag hindrer heller ikke skyleverandører fra å gi utenlandske myndigheter tilgang til europeiske data. Avhengigheten forsterkes av mange europeiske regjeringers økonomiske og finansielle avhengighet til USA, som under Trump-administrasjonen har knyttet tette bånd med tek-lobbyen.
Trump truet nylig med 100 prosent toll for europeiske land, dersom de innførte skatt på digitale tjenester.
Brussel-lobbyisme
Rikap og Stan mener dessuten at det er grunn til å stille spørsmål ved EU-kommisjonens uavhengighet.
I april i fjor publiserte Microsoft-president Brad Smith et blogginnlegg hvor han beskrev selskapets «digitale forpliktelser» i Europa. Disse passer som hånd i hanske med EU-kommisjonens foreslåtte pakke, ifølge økonomene.
Nå mistenker de at tek-lobbyen har hatt en finger med i spillet i utformingen av suverenitetspakka. Det ville i så fall ikke vært første gang tekgiganter blander seg inn i Brussel-politikken.
For kort tid siden avslørte gravegruppa Investigative Europe at Microsoft og lobbygruppa DigitalEurope – hvis medlemmer inkluderer Amazon, Google og Meta – i 2024 lykkes i å presse gjennom en hemmelighetsklausul i EU-lovgivningen.
Endringen unntok informasjon om datasentres forbruk av vann og strøm fra offentligheten, ved å stemple den som konfidensiell og forretningssensitiv.
Intellektuelle monopoler
Cecilia Rikap har selv skrevet omfattende om framveksten av det hun kaller «intellektuelle monopoler»: Makta til store teknologiselskaper som Microsoft, Amazon og Google, som først og fremst tjener seg rike gjennom å kontrollere data, algoritmer og patenter.
– Den avgjørende forskjellen mellom tek-gigantene og tidligere tiders giganter er den enorme kapasiteten til å utøve kontroll utover reint eierskap, forklarer hun.
Ifølge økonomen fungerer de intellektuelle monopolene som en strukturell pådriver for økt digital avhengighet:
«Markedet finnes ikke.»
— Cecilia Rikap, økonom
– I teknologisektoren brer dette om seg med eksponentiell fart. Årsaken er at den kunnskapen og de immaterielle verdiene som de store teknologiselskapene monopoliserer, i dag er nødvendige for absolutt alle bransjer, sier hun.
Hun har tidligere omtalt KI som en «trojansk hest». Europeiske organisasjoner lokkes av lett tilgjengelig KI-teknologi, men opplever raskt sterke innlåsingseffekter og dyp, digital avhengighet til lukkede systemer kontrollert av tek-selskapene.
Reell suverenitet
Om EU virkelig vil satse på digital suverenitet, er de nødt til å motarbeide de store selskapenes intellektuelle monopoldannelse, ifølge Rikap.
– Når jeg snakker om digital suverenitet, er det dette jeg snakker om: Hvordan styrer vi teknologien på en demokratisk måte? Det handler ikke bare om den er produsert av et europeisk selskap.
Rikap mener en del av løsningen ligger i å innføre skatt på ekstraksjonen av data til KI-modeller. Hun går også i bresjen for å midlertidig stanse eller pause utbygging av nye private – men ikke offentlige – datasentre.
Den viktigste løsningen vil likevel være å utvikle offentlig eide KI-modeller innenfor planetens tålegrenser og for spesifikke formål, mener hun.
– Det første vi må erkjenne som samfunn er at vi ikke har råd til å produsere all den kunstige intelligensen vi vil, sier Rikap.
– KI-samtalen kan ikke bare være en diskusjon om god over dårlig KI-bruk. Det er en diskusjon om styring og regulering. Det er en diskusjon om hvordan KI påvirker samfunnet. Det er en diskusjon om etikk. Det er en diskusjon om økonomisk konsentrasjon. Det er en helt annen diskusjon.
