Nyheitene er vanskeleg å følgje med på og vanskeleg å ta innover seg. Og viss du får til å ta dei innover deg, er dei stort sett så fæle at du kjenner deg tom, forvirra, apatisk eller livredd.
Allerede abonnent? Logg inn
En kriminell handling er begått. Liket er varmt, kniven står i ryggen på offeret, det er ingen tvil om ugjerningen. De som inntil nylig var uskyldige gjester i et middagsselskap på den britiske herregården, veksler forskrekkede blikk. Var det en av oss som gjorde det? Derfra rulles fortiden opp på jakt etter den skyldige, og lyssky motiver avdekkes. Vi lever oss inn i etterforskeren, vi blir en utenforstående detektiv som gransker menneskenaturen. De mistenkte kalles inn på teppet i biblioteket og stilles snedige spørsmål. Vi kjenner sjelden på hvordan dette må være for den uskyldig anklagede.
HærverkJeg har latt meg provosere av sure kommentargubber igjen. Ikke av misogyniens og rasismens små talsmenn og talskvinner som raser og hater med trist grammatikk. Jeg ser for meg en ensom, forfallende skikkelse bak sånne kommentarer. På en vond stol i et uelsket hjem med grå vegger, sur kaffe og ingen steder å dra. De scroller, og en gang viste algoritmene dem kanskje drømmer og lengsler. Uoppnåelig lykkelige, vakre vesener av det motsatte kjønn som aldri ville svare hvis de sendte en engstelig melding. Eller familielykke, fine klær de ikke kler, andre steder de ikke våger dra til, eller til og med en kul bil de aldri kan få med mindre tippekupongen eller flaksloddet viser nåde en vakker dag.
HærverkSalget er lagt på is. Det gjelder ikke bare mitt boligsalg, tydeligvis, men mange i det ganske land opplever nå et kjølig boligmarked. Vi fryser her, midt mellom en isvegg av renteøkning og utleieboliger som sluses ut i markedet. Etter tre måneder med å forsøke å selge, er statusen følgende: Trøtt. Og ikke bare det, jeg er halvveis ned på kne, friende til Airbnb. Nå skal det sopes inn. Spares opp. Mellomfinansiering er ikke billig, nemlig.
Millennial_Brian