PÅ LILLEBO: Forfatterens oldemor Ida og oldefar Ole i hagen til sitt første hus. Mellom dem står datteren Gyda. I bakgrunnen er låven. Bildet er trolig tatt på slutten av 1930-tallet. Foto: PrivatPÅ LILLEBO: Forfatterens oldemor Ida og oldefar Ole i hagen til sitt første hus. Mellom dem står datteren Gyda. I bakgrunnen er låven. Bildet er trolig tatt på slutten av 1930-tallet. Foto: Privat
Da jeg begynte å grave i min egen families historie, oppdaget jeg en ny og stor litteratur: bygdebøkene.

Her har du ditt liv

To pappesker var det siste som sto igjen etter at det gule huset til oldefaren og oldemoren min på morssiden var ryddet ut og solgt som framtidig hytte til kjøpere fra Tromsø, slik det går med jordbrukseiendommer i området. På bunnen av de to pappeskene lå Anders Ole Hauglids storverk om Balsfjord og Malangens historie, to bind på nesten tusen sider. Disse bygdebøkene var det ingen andre som ville ha, jeg var den siste på lista, og tok dem. I påska ble jeg sittende oppe natt etter natt, fullstendig oppslukt. Disse to bøkene viste seg å inneholde mye familien min har lurt på, men man må orke å lese dem, og man må lese nesten alt, det nytter ikke å lese bare avsnittet om gården forfedrene dine kommer fra. Relevante personer og opplysninger dukker opp i avsnitt her og der i andre deler av bøkene, under ulike temaer, om næringsveier og annet, og må pusles sammen. Parallelt med nye funn fra iherdige slektsgranskere på nettet, samt andre kilder, begynte de siste brikkene å falle på plass. Bygdebøkene fra de tilgrensende kommunene, som den om Målselv av Alf Kiil og den om Bardu av Eystein Eggen, utfylte bildet. Lest i sin helhet tegner bygdebøkene opp det store bildet av de historiske endringene i regionen som din egen familie bare blir et lite eksempel på, og i mitt tilfelle kanskje et typisk eksempel på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dokument

Dokument

Partiet har ikke lokallag, men de fosser fram i kommunen

Intervju

Ann Pettifor forutså finans­krisa i 2008 – nå advarer hun oss igjen

Intervju

Elon Musk har et hardt grep om Europa, sier forfat­teren av «Mus­kis­men», Quinn Slobodian