I en brennende verden fins det kanskje en mulighet til å løfte klima opp på dagsordenen igjen. Men hvordan?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Er du en baby?
Heispitcher til klimaformidling som funker.
Grovt sagt
Catch 52
Jeg liker å tenke at jeg virker yngre enn jeg er. Men i juli skjedde det noe, eller jeg kjente noe. Jeg gikk i oppløsning, så nå bruker jeg teip. To stramme remser på panna når jeg legger meg, og det holder meg sammen. Men glem det. August handler om å se framover. Så når jeg denne uka fikk fri til å gå på kino, ville jeg ikke drukne i «Odysseen» sitt antikke farvann.
Julie Nordby EgelandSlutt på Vy og Why
Jeg unner alle som har brukt den siste uka på å danse salongberuset rundt demokratiets dansegulv i Arendal alt godt. Det slår meg likevel at hvis Arendal plutselig ble sugd inn i et veldig lokalt sort hull midt i Arendalsuka, ville det oppstått et interessant naturlig eksperiment. Siden 99,8 prosent av kommunikasjonsbransjen er samlet der, ville Norge bli det eneste industrialiserte landet i verden uten kommunikasjonsrådgivere, lobbyister eller PR-byråer. Ingen kommunikasjonsavdelinger. Ikke noe McKinsey, Kruse Larsen, eller First House. Fullstendig «PRebensraum».
Jo Røed SkårderudHybridkrig
Da Finland, Polen og de baltiske landene mellom 2021 og 2023 fikk flyktninger over grensene, var Europas respons klar: Russland og Belarus utnytter migrasjon for å lede en hybridkrig mot de europeiske statene, lød det. De kanaliserer store mengder flyktninger fra Afrika, Asia og Midtøsten til Nato-grensa – en straff for at landene fører en politikk Russland ikke liker. Både Finland og Polen druknet i sympati og støtte. Da jeg nylig var i Finland, fortalte en grensevakt i Lappland at det på det meste var 200 migranter hver dag. Ikke et veldig høyt tall, men greit nok. I dagens migrasjonsfiendtlige klima er vel en håndfull arabiske barnefamilier på sykkeltur nok til å vippe en europeisk stat av pinnen. Men hva med når det spanske territoriet Ceuta i løpet av 24 timer blir overfalt av 49.000 migranter fra Marokko? Hva kaller vi det? Ikke en hybridkrig i alle fall, skal vi tro statsledere fra Italia til Spania. Et vell av europeiske politikere har med den globale mykfascismen vært travelt opptatt med å skape en historie om spanske sosialister som svikter i forsvaret av et hvitt Europa – og slikt skapt et underlig hylekor. «Den sosialdemokratiske regjeringen i Spania må ikke gjøre den samme feilen som den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige i 2015», skriver den svenske statsministeren Ulf Kristersson på X, der han truer med en felles nordisk respons.
Gustav Gillund