Å sette pris på The Strokes krever fortsatt en viss toleranse for vrøvl.
Reality Awaits
Cult/RCA/Sony
Jøssenam, som tida flyr. Det har allerede gått et kvart århundre(!) siden New York-kvintetten The Strokes sparket nytt liv i garasjerock- og postpunk-tradisjonen med debutalbumet «Is This It». Skiva var så selvsikker, uvøren, gøyal og melodisterk at den egenhendig definerte musikkåret 2001 – og skapte et uhåndterlig antall avleggere gjennom årene som fulgte.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.