På NRK sin nettside 6. august står det:
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
FIFA og Infantino
Debatt
Øyafestivalen
Boikott er mogleg
Kvifor er det så vanskeleg for Øyafestivalen å ta palestinske BDS-prinsipp på alvor? Øya-leiar Henry Leeves gjekk i strupen på boikott som verkemiddel i Klassekampen 29. juni. I heile saka glimra BDS-strategien med sitt fråvære. Dette trass i at kampanjen har gått føre seg under palestinsk leiing i over 20 år i tråd med internasjonal lov. Minstekrava til Superstruct-festivalar som Øya er klare og oppnåelege: ta offentleg avstand frå KKRs medverknad til Israels folkerettsbrot, innfør etiske retningslinjer, respekter BDS-rørsla og diskuter prinsippa med partnarar. Palestinakomiteen la press på Øya som omsider innfridde desse krava (Klassekampen, 17. juni). At Palestinakomiteen ikkje prioriterer boikott, betyr ikkje at presset er over.
Pål Nygaard og Eli Morken FarstadRødt og frp
Indignasjonen seirer
Det er gode tider for de indignerte. På den siste meningsmålingen for Alltinget og ABC nyheter som kom denne uka, har de en samlet oppslutning på nøyaktig 40 prosent, et tall som vel ikke er sett siden Gerhardsens dager. Muligens går det et blaff av glede gjennom Frp, med 31,2 prosent og Rødt med 8,8 prosent, men de lar det neppe overhånd. Det er tross alt indignasjonen som er deres fremste force, og det veit de nok. Noen vil kanskje mene at forskjellene mellom Rødt og Frp er store og at det er urimelig å slå sammen ovenstående tall for oppslutning. Det kan ha noe for seg, men i politisk metode er de nærmest identiske. Sylvi Listhaug og Mímir Kristjánsson framstår definitivt som landets mest indignerte politikere.
Håvard SyvertsenBitcoin
Bitcoin og kriminalitet
Lars Reinertsen meiner bitcoin er perfekt for kriminelle og at påstanden om at ho gjer korrupsjon vanskeleg, difor ikkje stemmer. Går me langt tilbake i bitcoin-historia, til Silk Road-tida (2011–2013), stemmer det at bitcoin i stor grad vart brukt til lyssky verksemd som kriminalitet, kasino-tenester og liknande. Men 13–14 år er lang tid i den teknologiske tidsalderen, og kanskje endå lenger målt i bitcoin-tid. Analysefirmaet Chainalysis melder i siste årsrapport (2025) om kriminalitet i kryptovaluta at mindre enn 0,03 prosent (!) av transaksjonane i bitcoin kan karakteriserast som lyssky eller kriminelle («illicit»). Det er forsvinnande lite når me samanlikna med vanleg valuta («fiat-valuta»), der det internasjonale pengefondet IMF estimerer at to til fem prosent av global BNP-verdi årleg blir brukt til kriminell verksemd. Talet på transaksjonar som blir køyrde gjennom bitcoin-miksarar, er godt under ein prosent av totalen. Og det er ikkje nødvendigvis berre kriminelle som brukar slike tenester, men også personar meir opptekne av personvern enn gjennomsnittet. Tala frå Chainalysis er dei beste me har og blir langt på veg stadfesta av forsking.
Svein Ølnes