Kvifor er det så vanskeleg for Øyafestivalen å ta palestinske BDS-prinsipp på alvor?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn

Kvifor er det så vanskeleg for Øyafestivalen å ta palestinske BDS-prinsipp på alvor?
Allerede abonnent? Logg inn
På NRK sin nettside 6. august står det: «I brevet går FIFA også hardt ut mot kritikerne. – FIFA vil ikke tolerere noen angrep på sin integritet og vil iverksette alle nødvendige tiltak for å forsvare sitt omdømme, skriver de i brevet.» Det er bare én organisasjon og én person som har angrepet FIFAs integritet, og et relativt lite miljø som slår ring om den manglende integritet. Det dårlige omdømme til FIFA per i dag vil enkelt kunne endres med «nødvendige tiltak» som å fjerne dette miljøet, og starte på veien mot demokrati, transparens og nettopp «integritet».
Jan LangeDet er gode tider for de indignerte. På den siste meningsmålingen for Alltinget og ABC nyheter som kom denne uka, har de en samlet oppslutning på nøyaktig 40 prosent, et tall som vel ikke er sett siden Gerhardsens dager. Muligens går det et blaff av glede gjennom Frp, med 31,2 prosent og Rødt med 8,8 prosent, men de lar det neppe overhånd. Det er tross alt indignasjonen som er deres fremste force, og det veit de nok. Noen vil kanskje mene at forskjellene mellom Rødt og Frp er store og at det er urimelig å slå sammen ovenstående tall for oppslutning. Det kan ha noe for seg, men i politisk metode er de nærmest identiske. Sylvi Listhaug og Mímir Kristjánsson framstår definitivt som landets mest indignerte politikere.
Håvard SyvertsenLars Reinertsen meiner bitcoin er perfekt for kriminelle og at påstanden om at ho gjer korrupsjon vanskeleg, difor ikkje stemmer. Går me langt tilbake i bitcoin-historia, til Silk Road-tida (2011–2013), stemmer det at bitcoin i stor grad vart brukt til lyssky verksemd som kriminalitet, kasino-tenester og liknande. Men 13–14 år er lang tid i den teknologiske tidsalderen, og kanskje endå lenger målt i bitcoin-tid. Analysefirmaet Chainalysis melder i siste årsrapport (2025) om kriminalitet i kryptovaluta at mindre enn 0,03 prosent (!) av transaksjonane i bitcoin kan karakteriserast som lyssky eller kriminelle («illicit»). Det er forsvinnande lite når me samanlikna med vanleg valuta («fiat-valuta»), der det internasjonale pengefondet IMF estimerer at to til fem prosent av global BNP-verdi årleg blir brukt til kriminell verksemd. Talet på transaksjonar som blir køyrde gjennom bitcoin-miksarar, er godt under ein prosent av totalen. Og det er ikkje nødvendigvis berre kriminelle som brukar slike tenester, men også personar meir opptekne av personvern enn gjennomsnittet. Tala frå Chainalysis er dei beste me har og blir langt på veg stadfesta av forsking.
Svein Ølnes