– Siden jeg selv er skeiv, er dette virkelig noe som sårer meg dypt, sier Seyran Ates om det islamistiske terrorangrepet rettet mot pridemarkeringen 25. juli i år, i Berlin i Tyskland.
Hun er muslimsk feminist, advokat og imam i den tyske hovedstaden, og har arbeidet med kvinners og skeives rettigheter i over 40 år.
Utfordringene i de muslimske miljøene er store, og verken religiøse ledere eller venstresida tar dem på alvor, mener Ates.
I Klassekampen forrige uke sa Faruk Terzic, imam i Det islamske fellesskap Bosnia og Hercegovina i Oslo, at det ikke er vanskelig å snakke om homofili i muslimske miljøer. Det kjenner ikke Ates seg igjen i med sine erfaringer fra Tyskland.
I kjølvannet av angrepet har imamer i Tyskland vært tydelige på at ingen har rett til å ta andre menneskers liv.
– Men de unngår å bruke ordet «skeiv» eller uttrykket «islamistisk angrep», sier hun og legger til:
– I offentligheten snakker de om at man aksepterer og tolererer, mens de i moskeen preker åpent om at «skeivhet» ikke er tillatt i islam.
Tradisjon, ikke religion
I 2017 åpnet Ates den liberale moskeen Ibn-Rushd-Goethe i Berlin. Der vier de homofile, kvinner og menn ber i samme rom og det er ikke påbudt med hijab. Målet er ikke å kjempe mot islam, men mot tradisjonene.
Det er viktig å skille mellom tradisjoner som beriker livet, og tradisjoner som nekter mennesker frihet og likestilling, forteller hun.
– Hvilken betydning har moskeen?
– Moskeen er mer enn et bønnerom. Ideelt sett er den et sted for tilhørighet, fellesskap, åndelig veiledning og anerkjennelse. Når skeive muslimer blir tatt imot der, sender det et kraftfullt budskap. Du står ikke utenfor fellesskapet. Du trenger ikke å gjemme deg.
Det står ikke i Koranen at kvinner og menn ikke kan be i samme rom, påpeker Ates.
– Mange muslimer leser ikke Koranen og har ikke teologiske argumenter for det de gjør og mener. De sier ting som «det har alltid vært slik», forteller hun.
Ates oppfordrer alle til å lese Koranen, men med et «historisk-kritisk blikk».
– Det står for eksempel at kvinner skal slås når de ikke adlyder ektemennene sine. Dette er absolutt ikke akseptabelt i det 21. århundre, sier hun.
I Norge har Unge Venstre uttalt at de vil kutte statsstøtten til trossamfunn som ikke tillater likekjønnede ekteskap. Det synes Ates lyder som en god idé.
– Vi må respektere at tradisjonelle muslimer sier at de ikke kan gjøre det, men hvis du får penger fra staten, bør du ikke gå imot rettsstaten, sier hun og fortsetter:
– Loven om ekteskap mellom personer av samme kjønn gjelder også for muslimer.
I religionens navn
Nevøen har vært en viktig motivasjon i Ates sitt arbeid. Da han i tenårene innså han at han var homofil, var det vanskelig både for han selv, og miljøet rundt, å akseptere det.
Selv trodde han at en streng og radikal versjon av islam ville «kurere» han.
– Jeg opplever at det er mye forvirring rundt hva radikal islamisme er. Hvorfor tror du det er sånn?
– Det skyldes at man tror at når man snakker om politisk islam og islamisme, kritiserer man samtidig islam generelt. Dette er ikke riktig, svarer hun og utdyper:
– På den ene siden har man islam som en åndelig retning. En fredelig religion som praktiseres av milliarder av muslimer, uten noen som helst forbindelse til vold mot andre mennesker. På den andre siden har vi mennesker som bruker religionen som en begrunnelse for å angripe og drepe.
Disse menneskene aksepterer ikke kvinners rettigheter, LGBTQ-rettigheter, menneskerettigheter og rettsstaten, påpeker Ates.
– Dette er noe veldig mange, spesielt venstreorienterte og progressive mennesker, er redde for å snakke om.
Når venstresida tier
Tysklands ytre høyre omtaler seg nå som skeives sikkerhetsgarantist, og bruker terrorangrepet som argument for en strengere innvandringspolitikk. Det burde få alarmklokkene til å ringe, mener Ates.
«Det muslimske samfunnet må stå fram og si at man er imot vold.»
— Seyran Ates, advokat og imam
– Venstresida burde virkelig begynne å tenke over hva de selv har gjort galt. Å unngå å diskutere muslimske problemstillinger fungerte ikke, og å dekke over alle de dårlige tradisjonene fungerte ikke.
Imamen mener at store deler av venstresida, typisk miljøpartier og liberale, tror at muslimer og innvandrere ikke har autonomi over egne tanker.
– De elsker å fortelle meg hva ekte islam er, hva min tradisjon er og hva min identitet er, sier hun.
– Hvilke konsekvenser vil det få for muslimer hvis venstresida ikke tar utfordringene knyttet til islam på alvor?
– Konsekvensene er allerede synlige. Hvis demokratiske partier ikke klarer å skille mellom islam og islamisme, vil ytre høyre definere debatten. De vil hevde at islam i seg selv er uforenlig med demokrati, og at muslimer som gruppe ikke hører hjemme her.
I Tyskland har utfordringer med mobbing knytta til religion i skolen, antisemittisme, press rettet mot jenter og fiendtlighet mot skeive blitt bagatellisert i lang tid. Dette har styrket både islamistiske aktører og ytre høyre, påpeker Ates.
Kritiserer taushet
Ates mener at store deler av venstresida dyrker et offerbilde av muslimer, og ikke klarer å se at det også finnes gjerningspersoner innad i de muslimske miljøene.
– Inne i de muslimske miljøene er vi, som liberale, ofre for radikale muslimer. De som ikke snakker om dette er i mine øyne de virkelige fiendene, sier hun.
Dermed legger deler av venstresida til rette for at ytre høyre kan bruke dette til egne formål, at islam ikke skal ha noen plass i Tyskland eller i deres egne land, forklarer Ates.
– Hva bør venstresida gjøre for å motvirke dette?
– Venstresida må kunne si to ting samtidig: Muslimer må beskyttes mot rasisme og diskriminering, og muslimske miljøer må også stilles til ansvar når kvinner, skeive personer, dissidenter eller tidligere muslimer blir undertrykket eller truet.
Ates retter også kritikken mot sitt eget muslimske samfunn.
– Jeg kritiserer også muslimenes taushet fordi de ikke tar tilstrekkelig avstand fra volden, sier hun og avslutter:
– Når det skjer et angrep fra ytre høyre, går millioner ut i gatene i Berlin for å protestere. Det muslimske samfunnet må stå fram og si at man er imot vold også når det skjer et islamistisk angrep, og vise at vi står på demokratiets side.
