VAR-motstanden har økt etter VM. Nå har flere VAR-forsvarere jeg har snakket med snudd og sett at også VAR kan misbrukes som alt annet, men de forholder seg rolig – enn så lenge. Det tar ofte tid før noen tør å si «vi tok feil».
Tanken bak VAR kan på mange måter forsvares. Det som skjer i praksis, ser derimot ikke så bra ut etter årets fotball-VM.
Noe av det samme kan sies om Faktisk.no. Absolutt gode intensjoner, og i kampen mot desinformasjon trengs mange krefter i sving. Spørsmålet er hva som faktisk fungerer.
En del mediekritikere vil hevde at journalistene er redde for å bli irettesatt, eller «tatt på feil». Men det handler ikke om det. Tvert om, setter de fleste journalister pris på å bli opplyst om når de gjør feil. Vi verdsetter Pressens Faglige Utvalg og Vær varsom-plakaten. Vi verdsetter Kringkastingsrådet. Og vi verdsetter den gode jobben som gjøres hos Store Norske Leksikon, Statistisk sentralbyrå og utredningsinstitusjoner som kan rettlede oss, justere – og gi oss buksevann når det trengs.
Og nå snør det kanskje kremboller her, men her er jeg enig med Kristin Clemet. Den tidligere kunnskapsministeren og nåværende Civita-lederen gav Klassekampens ansvarlige redaktør Mari Skurdal rett da hun kritiserte faktisk.no på lederplass.
«Hvorfor i all verden skal vi tro at de som står bak et senter for kildekritikk, greier det bedre? Og hvorfor skal skattebetalerne finansiere det framfor å finansiere et større meningsmangfold i norsk presse», skrev Clemet i Nettavisen i november 2025.
«Hva gjør vi den dagen Jeff Bezos kjøper opp hele opplegget?»
Faktisk.no er et samarbeid mellom NRK, Schibsted, Polaris og Amedia. Som på en måte opptrer som et sannhetsministerium. Men den absolutte sannheten finnes ikke, og det er nettopp her fagarbeidet journalistikk kommer inn. Ingen er nøytrale. Vi jobber objektivt.
Det er de samme journalistene som jobber hos Faktisk, som tidligere har jobbet i de øvrige mediene.
Det vi sliter med, er de redaktørstyrte medienes kamp mot Goliat, altså tek-gigantenes algoritmer. Og her trengs disse 20 millionene multiplisert med 100, for å klare å overleve, og sørge for at det er nok journalister på jobb til å kunne gjøre gode analyser og ha tid til å ettergå egne kilder før publisering.
Det som også trengs, er en utredning innad i Kulturrådet. Skal Document, nettstedet som inspirerte massemorderen 22. juli 2011, virkelig motta penger fra fellesskapet for å spre hat og desinformasjon?
Og tror vi virkelig at mennesker som er forført av demagoger lar seg endre av et nettsted som Faktisk? Jeg tror ikke det. Jeg tror de ser på Faktisk som de ser på de øvrige mediene som samarbeider om Faktisk. Som en «konspirasjon i mainstream media».
Jeg er også redd for at Faktisk kan bli en hvilepute. Som Clemet påpeker, er unge bedre kildekritikere og flinkere på nett enn oss gamle, og gode til å se forskjell på ekte og falske nyheter. Innsatsen må også ligge i den norske skolen.
En hvilepute gjør oss mindre skjerpet. Alle bør kunne lære å gjenkjenne falske nyheter, og trene hjernemuskelen. Vi må bli bedre trent på å overbevise dem som har latt seg forføre av demagogene til å møte dem med motargumenter, forskning og statistikk. Som vi allerede har. Det er skummelt om vi lar Faktisk gjør jobben for oss. Og hva gjør vi den dagen Jeff Bezos kjøper opp hele opplegget, eller starter sin egen Faktisk? Det er bare å se til The Washington Post.
