22. juli har blitt en dag for de få

Hvis det er én ting VM-feberen har vist oss, er det at nordmenn tørster etter massemønstringer.

Marte Michelet (Forfatter)1. aug.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

For noen kontraster sommeren har bydd på. Den ene uka: Folkehavet på Karl Johan som tok imot landslaget, brusende av samhold. Den neste uka: den kalde, stive femtenårsmarkeringen av 22. juli, uten snev av folkelig, nasjonal deltakelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Jason Arday-saka er ei påminning om alltid å stille kritiske spørsmål, også til sterke historier.

Debatten om terror­angrepet i Berlin har gitt meg følelsen av å være tilbake på 2000-tallet.

Det er fagbe­ve­gelsen som har intel­lek­tua­lisert Norge. Nå sitter vi igjen med Netflix, porno og pervob­ril­ler fra Meta.

Debatten om terrorangrepet i Berlin har gitt meg følelsen av å være tilbake på 2000-tallet.

Det er fagbevegelsen som har intellektualisert Norge. Nå sitter vi igjen med Netflix, porno og pervobriller fra Meta.