Ken Jackson har delt denne artikkelen med deg.

Ken Jackson har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattTerror

Svennebys metode

I Berlin i helga skjedde det att. Eit nytt terroråtak, på skeive, av ein islamist.

Ola Svenneby klarte ikkje å venta i 48 timar før han bestemte seg for å bruke offera til å gå til åtak på dei politiske motstandarane sine.

Enno verre er at åtaket hans er usant. Han hevdar nemleg at venstresida ikkje snakkar om ideologien til angrepsmannen, at det er «berøringsangst» for emnet. Eg forstår at dette kan vera vanskeleg å forstå for ein som er fødd i 1997, men me har faktisk hatt denne debatten gjennomgåande, heile livet hans, og meir enn halvparten av mitt eige. Sidan 2001 har me kontinuerleg snakka på inn- og utpust om islamistisk terror. Me har gjennomanalysert hadithar og surer, me har diskutert koranskular og madrasaer og moskear, me har overvakt og fengsla og førebygd som best me kan.

Når eit terroråtak skjer er det faktisk utgangsposisjonen, både for høgre- og venstresida, at det er islamistar som står bak. Dette har blitt så normalisert at me vert overraska når det ikkje er islamistar som er gjerningspersonen.

Det var òg utgangspunktet den 22. juli, 2011. Me har gløymt det i etterkant – eller, det er vel rettare å seie at me skuldbevisst har feia det under teppet – men i spennet mellom at bomba gjekk av i regjeringskvartalet og Breivik vart arrestert på Utøya, så vart umiddelbart koplinga gjort til islamistisk terror. For det er islamistar me automatisk tenker på.

«Sidan 2001 har me snakka på inn- og utpust om islamistisk terror»

Og kvar gong islamistar har utført åtak, så har fordømminga frå venstresida vore absolutt og unison. Berøringsangst? Me har vore krystallklare på at dette høyrer ikkje heime nokon stad, i noko samfunn. Svenneby veit dette. Sjølvsagt veit han det. Han kan ikkje vera så dum at han ikkje veit det.

Men det er så mykje enklare for han å seie at venstresida aldri diskuterer dette. At me ikkje vil ta i det. Til trass for at historia viser det motsette og at Svenneby, som eg antek er eit normalt opplyst menneske, må vita betre.

Arbeidarpartiet kunne, etter 22. juli, ha brukt åtaka på partiet, og offera, som ei slegge mot dei politiske motstandarane sine, både til høgre og til venstre. Det gjorde dei ikkje, av di dei har ei kjensle av anstendigheit og grunnleggjande respekt for offera. Og trass i snakk om «Utøya-kortet» har dei har aldri gjort det i dei 15 åra etter.

Ola Svenneby? Han klarte ikkje å venta i to heile døgn ein gong før han gjorde offera i Berlin til politisk staffasje, og tok opp den slegga med begge hender.

Det seier noko om mannen. Og det seier noko om partiet som har ein sånn person som nestleiar.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kryptovaluta

Bitcoin er alle verdens krimi­nelles beste venn

Svein Ølnes har rett i at bitcoin er primært et ideologisk verktøy. Alle som har hørt en «bitcoin-bro» legge ut om «fiatpenger» vet det. Mer oppsiktsvekkende var påstanden om at bitcoin «gjer korrupsjon vanskeleg». For ingen moderne teknologi har vært til mer hjelp for de kriminelle bransjene enn kryptovaluta. Selv ikke «burnerphones». Rett nok er de ikke alle like, og bitcoin er, som Ølnes hevder, forholdsvis åpen. Men det finnes kryptomiksere som gjør bitcointransaksjoner langt vanskeligere å spore enn den åpne blokkjeden kanskje kan få en til å tro. Langt viktigere er likevel at bitcoin er via kryptofond og derivater fundamentet for hele krypto-økonomien.

Russland

Trenger Pomor- festivalen et navne­skif­te?

Klassekampen hadde 24. juli et oppslag om Pomorfestivalen i Vardø, der hovedsaken er ordfører Tor-Erik Labahås stadig uttalte mening at navnet på festivalen må endres. Ordet «pomor», må fjernes, fordi det markerer og feirer handelsforbindelsene mellom Vardø og Russland gjennom mer enn 150 år fram til den russiske revolusjonen i 1917. «Pomor» er benevnelsen på folk som bor ved havet. Ordføreren og de som mener som han, framholder at å beholde navnet bidrar til å legitimere Russlands avskyelige krig i Ukraina. Oppslaget i Klassekampen viser også til partisanhistorien fra andre verdenskrig, der nordmenn sammen med russere kjempet mot den tyske krigføringen på den nordligste kysten av Norge.

Terrorisme

Klasse­kam­pens ledere fremstår som en parodi

I Klassekampens leder 29. juli får jeg kritikk for å hevde at venstresiden, direkte eller indirekte, lider av berøringsangst i møte med islamistisk terror. Bakgrunnen er min Facebook-status der jeg mente flere politikere unnlot å nevne konteksten og bakgrunnen for angrepet som fant sted i Berlin. Flere politikere har i etterkant ment at de først og fremst unnlot å spekulere i motivasjon kort tid etter angrepet. En av dem er Tonje Brenna, som i etterkant har vært forbilledlig klar og tydelig i sine uttalelser. Likevel må man nesten trekke på smilebåndet av Klassekampens reaksjon. For hva skrev avisen på lederplass kort tid etter angrepet? I avisens første lederkommentar etter angrepet, presterer altså Klassekampen å skrive en hel lederartikkel uten å nevne islamisme, ideologi eller bakgrunnen for angrepet. Verken ved navn, eller indirekte.