Ken Jackson har delt denne artikkelen med deg.

Ken Jackson har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattTerror

Svennebys metode

I Berlin i helga skjedde det att. Eit nytt terroråtak, på skeive, av ein islamist.

Ola Svenneby klarte ikkje å venta i 48 timar før han bestemte seg for å bruke offera til å gå til åtak på dei politiske motstandarane sine.

Enno verre er at åtaket hans er usant. Han hevdar nemleg at venstresida ikkje snakkar om ideologien til angrepsmannen, at det er «berøringsangst» for emnet. Eg forstår at dette kan vera vanskeleg å forstå for ein som er fødd i 1997, men me har faktisk hatt denne debatten gjennomgåande, heile livet hans, og meir enn halvparten av mitt eige. Sidan 2001 har me kontinuerleg snakka på inn- og utpust om islamistisk terror. Me har gjennomanalysert hadithar og surer, me har diskutert koranskular og madrasaer og moskear, me har overvakt og fengsla og førebygd som best me kan.

Når eit terroråtak skjer er det faktisk utgangsposisjonen, både for høgre- og venstresida, at det er islamistar som står bak. Dette har blitt så normalisert at me vert overraska når det ikkje er islamistar som er gjerningspersonen.

Det var òg utgangspunktet den 22. juli, 2011. Me har gløymt det i etterkant – eller, det er vel rettare å seie at me skuldbevisst har feia det under teppet – men i spennet mellom at bomba gjekk av i regjeringskvartalet og Breivik vart arrestert på Utøya, så vart umiddelbart koplinga gjort til islamistisk terror. For det er islamistar me automatisk tenker på.

«Sidan 2001 har me snakka på inn- og utpust om islamistisk terror»

Og kvar gong islamistar har utført åtak, så har fordømminga frå venstresida vore absolutt og unison. Berøringsangst? Me har vore krystallklare på at dette høyrer ikkje heime nokon stad, i noko samfunn. Svenneby veit dette. Sjølvsagt veit han det. Han kan ikkje vera så dum at han ikkje veit det.

Men det er så mykje enklare for han å seie at venstresida aldri diskuterer dette. At me ikkje vil ta i det. Til trass for at historia viser det motsette og at Svenneby, som eg antek er eit normalt opplyst menneske, må vita betre.

Arbeidarpartiet kunne, etter 22. juli, ha brukt åtaka på partiet, og offera, som ei slegge mot dei politiske motstandarane sine, både til høgre og til venstre. Det gjorde dei ikkje, av di dei har ei kjensle av anstendigheit og grunnleggjande respekt for offera. Og trass i snakk om «Utøya-kortet» har dei har aldri gjort det i dei 15 åra etter.

Ola Svenneby? Han klarte ikkje å venta i to heile døgn ein gong før han gjorde offera i Berlin til politisk staffasje, og tok opp den slegga med begge hender.

Det seier noko om mannen. Og det seier noko om partiet som har ein sånn person som nestleiar.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kraftpolitikk

Kraft­mar­kedet og norsk industri

Lars Tennbakk Bockman, Næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge, har et innlegg 28. september i Klassekampen der han hevder at kraftmarkedet er designet for å sikre at vi til enhver tid har nok kraft. Bockmann viser til Energiloven fra 1991, og peker på at vi etter innføringen av denne aldri har hatt behov for rasjonering eller andre inngripende tiltak. Det Bockman ikke nevner, er at det siden 1991 er skjedd to ting: For det første, produserer Europa mindre kraft enn de gjorde i 1991 (Tyskland produserte seks prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Storbritannia produserte ni prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Norge på sin side har økt sin produksjon 46 prosent fra 111 TWh i 1991 til 162 TWh i 2025). Denne nedgangen skyldes at store deler av den stabile kraftproduksjonen fra kjernekraft og kullkraft er faset ut.

Litteratur

Boktober – ein replikk

I tidsskriftet sitt, «For Almuen», i femte hefte frå 1831, pøser Henrik Wergeland på med aforismar under tittelen «Levnets- og VelfærdsViisdom». Nokre var hans eigne, andre hadde han lånt. Nummer 497 har denne ordlyden: «At sluge Bøger; men ikke tygge, gjør stive Hjerner og krumme Rygge».

Togstreik

Skandale i ledelsen!

Streiken i togselskapene hadde vært unødvendig dersom ledelsen hadde gjort jobben sin, som de er betalt for. Ledelsen i begge selskapene visste om lønns- og arbeidsavtalene begge steder. Likevel klarte de ikke å forhandle seg frem til avtale om like lønn- og arbeidsvilkår – og førte ansatte ut i streik. Hvem får svi for streiken? Vanlig folk som trenger å reise med toget. Ledelsen i begge selskap har utvist mangel på kompetanse i både ledelse og økonomi. Det er sannsynlig at lønnen er så høy at de ikke trenger noe kunnskap om dette. Det er beklagelig og underlig at media ikke skriver om årsaken til streiken. En slik ledelse burde vært sagt opp og uten etterlønn.