En reise til Bordeaux med avreise i neste uke ble bestilt for flere måneder siden.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Over de siste 70 år har det vært en ekstrem utvikling innen toppidrett. Jeg tenker ikke på prestasjoner, men på sirkuset rundt. I «min» idrett, skøyter, ble nok de gamle helter som Hjallis og Knut Kupper’n dyrket i media, men de tjente og levde bare som vanlige folk. Knut fikk nok billige materialer da han bygde seg eget hus. Hjallis fikk drahjelp til å starte sportsbutikk, men gikk konkurs. Jeg skrev i sin tid på 70-tallet idrettsromanen «Trylleringen» med kritikk av kommersialisering. Det var å tisse i havet.
Lasse EfskindNorsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) er meget kritisk til bunnfradraget som trekkes fra alle som søker produksjonstilskudd, og som Håvard Teigen skriver om i Klassekampen 25. juli. Bunnfradraget er urettferdig fordi det får størst virkning for de minste matprodusentene. I NBS sitt primærkrav som vi publiserer etter jordbruksforhandlingene hvert år, skriver vi følgende: «Fra summen beregnet av produksjonstilskuddet trekkes et bunnfradrag på 6000 kroner. Det trekkes ikke bunnfradrag fra avløsertilskudd eller fra distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker.» Bunnfradraget har større prosentmessig betydning jo lavere tilskuddssum du mottar. På den måten rammer bunnfradraget små gårdsbruk i større grad enn større bruk.
Tor Jacob SolbergEirik Myrhaug Partapuoli skrev 23. juli en god og treffende kritikk av min kronikk som ble publisert 21. juli. Kronikken min kritiserte fortellingen om at Europa må deregulere økonomien og skape monopoler for å øke konkurransekraften. Jeg skrev også om at finansiell virksomhet har fortrengt produktiv virksomhet i Europa (såkalt finansialisering). Partapuoli anerkjenner at dette er viktig, men er kritisk til fokuset på BNP og «produktiv» virksomhet. Han mener man trenger et firedimensjonalt regnskap som fanger opp naturkapital og sosial kapital.
Thomas Herland Rasmussen