Tirsdag arresterte indisk politi opposisjonspolitiker Rahul Gandhi etter at han deltok i en sit-in-aksjon utenfor statsminister Narendra Modis residens.
Gandhi krevde statsministerens avgang i solidaritet med det nye «Kakerlakkpartiet» (CJP), som Klassekampen omtalte tidligere denne uka.
Bevegelsen har blitt drevet fram av millioner av unge i India som har uttrykt frustrasjon over både eksamensskandaler og levekår under Modis regjering. Den har i løpet av kort tid vokst til en massiv folkebevegelse og mobilisert på tvers av ulike bakgrunner og klasseskiller.
Mandag mobiliserte Kakkerlakkpartiet mer enn 50.000 unge i Delhi i den største protesten i Indias hovedstad de siste fem årene. Demonstrantene ble møtt med internettnedstengninger, veisperringer og politivold.
Til tross for brei mobilisering forteller antropolog og India-forsker Kenneth Bo Nielsen at myndighetene har viet partiet lite oppmerksomhet:
– Modi-regjeringen har gjort alt de kan for å ignorere at dette i det hele tatt skjer. Man har ikke ville ha noe særlig dialog med demonstrantene og har nok forventet at de før eller siden vil gå hjem igjen, sier Nielsen, som til daglig jobber på Universitetet i Oslo, på telefon til Klassekampen.
Spørsmålet mange nå stiller seg, er om arrestasjonen av Rahul Gandhi vil endre dette.
Kaotisk arrestasjon
Gandhi er leder for Kongresspartiet, Indias ledende opposisjonsparti, som historisk har vært nært knyttet til Nehru-Gandhi-familien. Gandhi er også sønn av Indias tidligere statsminister Rajiv Gandhi og demonstrerte tirsdag sammen med sin søster Priyanka Gandhi. Også hun ble anholdt.
Videoer fra arrestasjonen vitner om kaotiske scener. Indiske sikkerhetsstyrker trenger seg gjennom folkemengden og løfter politikeren etter armer og bein, før han til slutt blir fraktet inn i en buss og kjørt vekk.
Opptaket ble seinere delt av Gandhi selv.
«Gandhi har ambisjoner om å bli statsminister.»
— Ravinder, demonstrant i Delhi
«Bildene fra arrestasjonen, samt intervjuene, kommer til å etterlate dype spor i den kollektive bevisstheten. Dette vil i det minste bli omtalt på de store, etablerte nyhetskanalene», skriver aktivisten Ravinder til Klassekampen.
Av sikkerhetshensyn ønsker han ikke å ha etternavnet sitt på trykk.
Sluttet seg til protestene
Gandhi sluttet seg nylig til de unges protester. Det mener Ravinder er bra.
«Om han hadde blitt med tidligere, ville protesten sannsynligvis ha mistet krafta fordi myndighetene ville gjort det til en sak om ham, i stedet for å handle om studentene og de unges misnøye.»
Selv om både Ravinder og Nielsen understreker at det er en risiko for at etablerte politikere utnytter protestene til å kapre folkelig engasjement, mener de også at opposisjonens støtte kan øke presset på regjeringen.
«Alt han gjør, er til en viss grad til hans egen fordel. Gandhi har ambisjoner om å bli statsminister», skriver Ravinder og fortsetter:
«Men hvis ikke han tar slike initiativ, hvem skal gjøre det da? Som opposisjonsleder må han legge press på regjeringen for å få dem til å granske seg selv og hva de gjør galt. Jeg håper han lykkes med det.»
