Kronikk

Feil diagnose

En ny rapport utfordrer dagens forklaring på hvorfor Europa henger etter.

NEDENOM OG HJEM? De som er mest bekymret for Europas konkurransekraft, framstiller det nærmest som om kontinentet er på avgrunnens rand, særlig i forhold til USA. Dette stemmer ikke, skriver forfatteren. Her arbeidere på jobb i Antwerpen. Foto: Virginia Mayo, AP/NTBNEDENOM OG HJEM? De som er mest bekymret for Europas konkurransekraft, framstiller det nærmest som om kontinentet er på avgrunnens rand, særlig i forhold til USA. Dette stemmer ikke, skriver forfatteren. Her arbeidere på jobb i Antwerpen. Foto: Virginia Mayo, AP/NTB

Da den såkalte Draghi-rapporten kom ut i 2024, begynte mange å bekymre seg for Europas økonomiske fremtid. Ett slagord har gått igjen siden den gang – Europa må få økt konkurransekraft. Det høres i utgangspunktet uskyldig ut, men man bør merke seg at ordet «konkurransekraft» er omtolket til å bety «flere store selskaper og monopoler». Et stort selskap kan nemlig stå imot konkurranse fra utlandet bedre enn et lite.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

I 1987 bidro Norge til å endre måten vi tenker om utvikling på. Nå kan vi gjøre det igjen.

Når en rabbiner uttaler at drap på alle Gazas innbyggere, også kvinner, barn og eldre, er en religiøs plikt, får det ingen konse­kvenser i Israel.

90.000 mennesker hyllet et lag som tapte. Skjønner poli­ti­kerne hva de nettopp så?