Jeg ser en del på Tour de France om dagen. Sykkelrittet går over 23 dager og har to hviledager. Tour de Ski går over sju dager og har også to hviledager. Sykkelproffene starter sesongen i januar og holder på til oktober. Verdenscupkjørerne i langrenn starter sesongen i slutten av november og avslutter ultimo mars.
Allerede abonnent? Logg inn
Skattekommisjonen sitt framlegg er dyster lesnad for alle som har levd eit langt liv i vanlege, tunge yrke. Framlegget om å heve aldersgrensa for skattefrådraget for pensjonistar og innføre formuesskatt på framtidig, låst pensjonsopptening er ei økonomisk tommeskrue mot arbeidsfolk. Med eit magisk pennestrøk blir lågtlønte slitarar gjorde til «millionærar på papiret», berre for at staten skal kunne flå dei for tusenvis av kroner før dei i det heile har fått utbetalt ei einaste krone. Argumentet frå Ap og Høgre er det same gamle: «Vi må sjå på heile biletet.» Men deira heilskap betyr i praksis at dei som har minst, skal betale mest. Dei krev at reinhaldarar, helsefagarbeidarar og industriarbeidarar skal stå i jobb til dei blir uføre, eller godta ein mager minstepensjon det ikkje går an å leve av. Dette er ei moralsk fallitterklæring. Kvart einaste år overfører staten milliardar av kroner frå avkastninga til Oljefondet inn i statsbudsjettet – heilt innanfor handlingsregelen. Striden står difor ikkje om vi skal puste liv i ein uansvarleg oljepengebruk som pressar opp renta.
Erling PedersenFrp peker nese til over 360.000 innbyggere i norske kommuner ved å ville gjøre dem til statister i eget liv, ved å nekte dem å påvirke eget samfunn og bidra til utviklingen av stedet de bor og hører hjemme. Frp snakker varmt om at integrering er viktig, som argument for å ikke ta imot flere flyktninger og innvandrere. Samtidig vil de hindre integrering ved å stoppe demokratideltakelsen i Norge og hindre utenlandske statsborgere fra å stemme ved valg. I en tid der demokratiet står under press, er vårt svar å jobbe for integrering og demokrati – ikke bygge murer mellom «dem» og «oss». Samfunnet vårt er bygd sammen av institusjoner, uformelle strukturer og folkelig oppslutning. Et sentralt stikkord for at Norge er et så godt land å bo i, er tillit: tillit til naboen og til institusjonene. Selv om mange ikke liker å betale skatt og er uenige i prioriteringene i landet, gjør de det fordi de vet at det går til viktige ting som skole, sykehjem og veier.
Ewelina Baj og Olav Fjeld KraugerudOppglødd av Brøndmos treffende påpekning av Eierlinjas paradoks (7. juli) fulgte jeg opp med noen forslag på konkrete tiltak som evner å skille bolig som rammen for et trygt liv fra bolig som spekulasjonsobjekt (11. juli). I anledningen brukte jeg metaforen gi bolighaier og boligbaroner aktiv dødshjelp. Den siktet ganske åpenbart mot investorer som akkumulerer utleieboliger. I et tilsvar til meg (14. juli) problematiserer Brøndbo mine forslag ut ifra en feillesning av metaforen i stedet for de boligpolitiske grepene jeg oppstilte; de som leier ut sokkelleiligheter, ville overhodet ikke rammes – utleiere av separate sekundærboliger kun i den grad disse var av betydelig verdi. Brøndmo ville nok også ved ny lesning se at mine forslag (og metaforen) siktet på å fase ut særlig de store «baronene» som Tollefsen, Thon, Ragde med flere. Hver bolig på deres hender har sitt motsvar i at noen andre ikke eier sin egen bolig. Hundretusener av boliger på deres hender innebærer en meningsløs konsentrasjon av akkumulert «grunnrente» i pressområder.
Atle Forfang Rostad